Sist revidert: 24.09.2020. Betaversjon. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Her finner du en oversikt over hvordan du planlegger sikringstiltak mot flom og erosjon. Planlegging handler om å identifisere problemet og deretter finne en egnet løsning. Denne sida skal veilede deg gjennom planleggingsprosessen. Den valgte løsningen bruker du som utgangspunkt for neste fase: Prosjektering.

Innhold: Forstå situasjonenSette mål | Skissere og analysere mulige løsninger | Sammenligne forslagene og velge løsningHøring | Videre lesning

Formålet med planlegging er å finne en god løsning. Flytskjemaet i figur 1 viser planleggingsprosessen. Det er viktig at du setter deg grundig inn i situasjonen/problemstillingen, og gjør en analyse av eksisterende forhold og hva som forårsaker problemet. Etter å ha definert mål for arealbruk, sikringsnivå og miljø, kan du skissere og analysere mulige løsninger. Alternativene vurderer du i forhold til hverandre og målene som ble satt. Det er mulig at du må justere dem underveis, og tenke gjennom prosessen på nytt. Når løsningen er valgt og vedtatt etter høring, kan du fortsette med prosjekteringen i neste fase. I teksten under kan du lese mer om de ulike punktene i planleggingsprosessen.

Figur 1: Flytskjema over planleggingsprosessen for et sikringsprosjekt.

Figur 1: Flytskjema over planleggingsprosessen for et sikringsprosjekt.

Hvor detaljert du skal gå til verks med utredningene i planleggingsprosessen, er avhengig av prosjektet ditt. Avhengig av prosjektstørrelsen og kompleksiteten er det vanlig å skille mellom mulighetsstudie og forprosjekt (se gråboks på sida).

Illustrasjon av planlegging

Forstå situasjonen

Det er viktig at du skaffer deg god oversikt over situasjonen før du begynner å planlegge et sikringstiltak. Kunnskap om elvas fysiske forhold, hydromorfologiske prosesser, miljøverdier og hvilke interessenter som påvirkes, danner et viktig grunnlag for å finne hensiktsmessige løsninger. Du trenger det også for å vurdere hvordan et tiltak kan komme til å endre situasjonen ved flom. Husk at et sikringstiltak skal tilpasses miljø og ivareta allmenne interesser. Valgt løsning skal fungere på en god måte ved ulike vannføringer, altså både ved flom og lave vannføringer.

Det varierer fra prosjekt til prosjekt hvor detaljert grunnlagsmaterialet er ved oppstart. Her gjelder det å finne et passende detaljnivå avhengig av størrelsen og kompleksiteten til prosjektet. Om det er en hendelse som utløser behovet for sikringstiltak, er det viktig å finne ut av om selve hendelsen er problemet, eller om det er en konsekvens av et underliggende problem. For eksempel kan årsaken for oversvømmelse ligge et godt stykke nedstrøms i vassdraget eller at arealendringer lengre oppstrøms i nedbørfeltet fører til økt avrenning. Befaring er oftest nødvendig.

Du bør sette deg inn i følgende (lista er ikke uttømmende):

NVE veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging beskriver en mulig metodikk for å identifisere og kartlegge flomutsatte områder langs bekker.

 

Detaljeringsnivå er avhengig av type prosjekt

  • Mulighetsstudie: Beskriver rammebetingelser og alternativer på et overordnet nivå sammen med et kostnadestimat. Et mulighetsstudie danner grunnlag for videre beslutning om hvilke løsninger som skal utredes mer i detalj i et forprosjekt. Vanligvis bruker du eksisterende grunnlagsdata.
  • Forprosjekt: Er mer detaljert enn en mulighetsstudie, og usikkerheten i både antakelser og estimater blir mindre. Det er vanlig å skaffe ekstra grunnlagsdata, f. eks. i form av oppmåling eller grunnundersøkelser. Forprosjekt er egnet for å velge løsning, som beslutningsgrunnlag for investeringer og for å søke tillatelser om utførelse. Løsninger er beskrevet med tilhørende tegninger og kart.

Sette mål

Samfunnsmessige, økologiske og økonomiske interesser må balanseres for å utarbeide gode sikringstiltak (se figur 2). I sammenheng med flom og erosjon er det spesielt fokus på:

  • Arealbruk: Hvordan brukes området i dag, og hva er planlagt bruk for framtida? Hvilke verdier finnes innenfor det aktuelle området, og hvilke ønskes sikret? 
  • Sikringsnivå: Fullstendig sikkerhet finnes ikke. Du må derfor velge et sikringsnivå, som for eksempel å sikre mot en 200-årsflom. Kommer det flommer over det valgte sikringsnivået, må man akseptere skader. Velg sikringsnivået ut i fra verdiene som kan bli påvirket, sårbarheten på arealet som er utsatt for flom og erosjon, og kostnadene for et eventuelt tiltak. Valgt sikringsnivå må være i tråd med Byggteknisk forskrift (TEK17, kapittel 7, §7-2 for sikkerhet mot flom).
  • Miljømål: Ethvert sikringstiltak er et inngrep i naturen. Hvilke miljøverdier er til stede og hvordan vil de berøres av planlagt tiltak? Hvilke miljømål er satt i regionale forvaltningsplaner? Hvilke verneverdier og sårbare arter og prioriterte naturtyper finnes? Er det aktuelle økosystemtjenester (jordbruk, fiske, transport, friluftsliv) som bør tas hensyn til, eller er det eksisterende kulturminner i området? Valgte miljømål må gjenspeile krav i blant annet naturmangfoldloven og vannressursloven og ta hensyn til lokale interesser.

Ulike hensyn kan være samsvarende eller stå i konflikt med hverandre. Ved nytte/kost analyser vil ikke-prissatte tjenester som miljø være utfordrende å sammenlikne med prissatte som kostnad for sikringstiltak. Derfor er det viktig at du både setter mål og tenker over hvordan du vil evaluere målene  når du velger løsning og når tiltaket er ferdig. Det kan være nødvendig å justere mål i løpet av planleggingsprosessen.

diagram

Figur 2: Vi sørger for en mer bærekraftig utvikling når vi tar hensyn til samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige behov.

Skissere og analysere mulige løsninger

Når du har samlet nødvendig informasjon og definert mål for tiltaket kan du begynne å undersøke ulike løsninger for sikringstiltak. Sikringshåndboka fokuserer på fysiske sikringstiltak. Husk at det også kan være hensiktsmessig med forvaltningstiltak, organisatoriske tiltak eller å la naturen gå sin gang.

Hovedprinsippene for sikringstiltak mot flom og erosjon er å sikre mot:

Husk at du kan kombinere ulike tiltak for å finne den best egnede løsningen. Se gjerne prosjekteringsmodulene, om du ønsker en utfyllende beskrivelse for et bestemt tiltak.

Naturbaserte løsninger har ofte en rekke positive bieffekter i tillegg til å sikre mot flom eller skred. Det kan være lurt å undersøke om slike løsninger er mulige for ditt tiltaksområde. Miljødirektoratets rapport Naturbaserte løsninger for klimatilpasning beskriver og vurderer en rekke naturbaserte løsninger, og er en god start for å kartlegge om naturbaserte tiltak kan benyttes. 

Hvert forslag beskrives, detaljgraden avpasses til omfanget av tiltaket og prosjektfasen. I tillegg til å beskrive sluttresultatet, er det også viktig å vurdere hvordan et tiltak skal bygges. Tilgangen til elva og selve utførelsen kan utgjøre store kostnader eller tekniske utfordringer. Kanskje ser man at enkelte alternativ ikke lar seg gjennomføre rent praktisk eller innebærer for stor risiko for utførelsen. Husk også å ta hensyn til miljøet og vannføringen i elva under bygginga.

Dette bør du sammenligne for de ulike alternativene til sikring

  • Teknisk utforming, inkl. utstrekning (kart og tverrprofiler).
  • Alle konsekvenser – både positive og negative, for miljø, samfunn og brukerinteresser. Husk også mulige konsekvenser oppstrøms eller nedstrøms for tiltaket. 
  • Konsekvenser og mulige løsninger i tilfeller der sikringen ikke er tilstrekkelig (f.eks.: Hva skjer når det kommer en flom som er større enn dimensjonerende flom?).
  • Kostnadsestimat.
  • Nytte/kost-analyse.
  • Gjennomføring (tid, adkomst, risikoforhold, kompetanse, osv.).

Du kan også la deg inspirere til hva du bør tenke på i et forprosjekt ved å undersøke hva som er med i et vanlig plandokument, se eksempel i gråboksen lengre ned. 

Sammenligne forslagene og velge løsning

I siste trinn i planleggingsprosessen sammenligner og vurderer du de ulike løsningene opp mot hverandre, for å finne det best egnede tiltaket.

En nytte/kost-analyse kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere dette. Analysen gir samfunnsnytte per kostnadsenhet, og er dermed et nyttig verktøy for å prioritere mellom ulike tiltak. En slik analyse viser hvilken løsning gir mest samfunnsnytte for pengene. Nytte/kost-analyse er egnet i situasjoner hvor det er lett å kvantifisere kostnadene og nytten av tiltaket (se modul G1.002: Nytte/kost-analyse). Analysen kan være mangelfull hvis viktige elementer ikke er kvantifiserbare. Man må derfor se resultatet av nytte/kost-analysen i sammenheng med aspekter som ikke er lett å tallfeste i kroner. Eksempler på dette kan være:

  • Konsekvenser for miljø
  • Konsekvenser for landskapsbildet
  • Trygghetsfølelse
  • Pålitelighet av løsningen
  • Byggetiden (spesielt hvis det haster med å få gjennomført tiltaket)

Samtidig må du vurdere måloppnåelsen. Står ulike mål i konflikt med hverandre, må du finne en kompromiss. Kanskje må noen av målene justeres eller forslag til tiltakene endres. Det valgte forslaget beskriver du i et plandokument og sender det på høring.

Høring

Det planlagte sikringstiltaket må sendes på høring. Formålet er å sikre at alle interesserte parter blir hørt. Høringen gjennomføres forskjellig avhengig av hvor omfattende tiltaket er, og hvilke krav som følger ditt tiltak. Du må avklare med kommunen om tiltaket krever reguleringsplan, eller om det kun kan behandles som byggesak. I tillegg må du avklare med NVE om tiltaket krever konsesjonsplikt etter vannressursloven. Hvis tiltaket berører eller kommer i konflikt med andre lovverk, må den aktuelle fagmyndigheten kontaktes (se modul G0.001: Lover og forskrifter).

  • Hvis reguleringsplan – følg reguleringsplanveilederen av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 
  • Hvis byggesak – følg vanlig byggesaksbehandling etter Byggesaksforskriften (SAK 10)
  • Saker der NVE gir bistand til planlegging og gjennomføring på vegne av kommunen: Tiltaksplanen sendes på høring til kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen og andre interessenter. Tidspunktet for høring kan være før eller etter detaljprosjektering, avhengig av hvor omfattende tiltaket er, og hvor mange som blir berørt. Etter høring av tiltaket må planen godkjennes av NVE med tanke på økonomisk bistand over statsbudsjettet.

Hva skal være med i et plandokument?

I forslag til plandokument (Word-fil) finner du et eksempel på en struktur som inkluderer viktige momenter i et plandokument/høringsdokument for sikringstiltaket.

Videre lesning og referanser

Direktoratet for byggkvalitet (2010) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018) Reguleringsplanveileder. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reguleringsplanveileder/id2609532/sec1 (Hentet: 13. mars 2020).

Miljødirektoratet (2017) Naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Menon-publikasjon nr. 61/2017 M-830.

Naturmangfoldloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.

NVE (2015) Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging. Veileder nr. 3/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Statens vegvesen (2018) Feltundersøkelser – Håndbok R211. Oslo: Vegdirektoratet.

Vannressursloven. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.


Vi jobber med en oppdatering av fase 1. Dette gjelder herifra og nedover. Bruk sida over.


 

Planlegging av sikringstiltak utføres som oftest i samarbeid mellom tiltakshaver og fagkyndig. På denne siden finner du veiledning til gjennomføring og rollefordeling gjennom de ulike delene av planleggingsfasen.

Innhold [husk å oppdatere akerne (ikke oppdatert i skjelettet)]: Ansvar for sikring og sikkerhet | Bakgrunn for sikringsbehov | Forutsetninger for et sikringsprosjekt | Scenario for å dimensjonere sikringstiltak | Valg av sikringstiltak | Høring | Prosjektering av valgt løsning 

Innledning

 

Lurer du på hvem som har ansvaret for sikring og sikkerhet mot flom- og skred? Detter er beskrevet på sida "Om Sikringshåndboka".

 

Illustrasjon av planlegging

Bakgrunn for sikringsbehov

Uavhengig av årsak til sikringsbehov, bør flom- eller skredfaren utredes i det aktuelle området før man går videre med planlegging av tiltak. Som oftest identifiseres sikringsbehov på tre måter:

  • Hendelse: Flom eller skred har skadet eller truer eksisterende bebyggelse. Før videre planlegging av eventuelle sikringstiltak, bør faren utredes i området i henhold til NVEs veiledere. Dette er viktig for å vurdere farenivået og fordi det kan være andre aktuelle prosesser som må tas hensyn til ved planlegging av tiltak.
  • Fareutredning: Resultater fra fareutredning av eksisterende bebyggelse viser at et område er utsatt for flom eller skred, og risikoen for bebyggelsen er høyere enn ønsket. NVE utfører som nasjonal fagmyndighet fareutredning i statlig regi.
  • Arealplan, byggesak: Ved terrenginngrep, bruksendring eller utbygging må det dokumenteres at det er tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Dette er lovfestet i plan- og bygningsloven § 28-1. første ledd. Byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 7 beskriver sikkerhetskravene for ulike typer byggverk. Det følger av de generelle kravene i § 7 at det fortrinnsvis bør unngås å tilrettelegge for utbygging i fareområder. Dersom fareutredningen viser at området ikke oppfyller sikkerhetskravene i Tek17, og det ikke er mulig å styre utbyggingen bort fra fareområder, må det utføres sikringstiltak, og dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd.

Kompetente fagkyndige må utrede flomfaren og/eller faren for erosjon i henhold til NVEs veileder Sikkerhet mot flomfare - utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak (høringsutgave 2021) [oppdateres når veilederen er publisert].

Byggteknisk forskrift, TEK17

Kapittel 7 i TEK17 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå eller stabilitetsforbedring som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder.

Sikkerhetskravene kan begrense, eller gi grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging.

§ 7-2 handler om sikkerhet mot flom og stormflo

§ 7-3 handler om sikkerhet mot skred

Roller og ansvar

Tiltakshaver bør sørge for at aktuelle naturfarer utredes. Etter utført fareutredning bør tiltakshaver evaluere og vurdere om det skal gås videre med sikringstiltak. For flom- eller skredfare mot eksisterende bebyggelse må det som et minimum legges inn en beskrivelse av hvordan naturfaren skal håndteres i kommunens helhetlige ROS-analyse. For nybygg vil vil fareutredningen være bindende i byggesaksbehandlingen.

Tips: Det kan være hensiktsmessig å be om at en mulighetsstudie for sikring inkluderes i fareutredningen. Dette kan spesielt gjelde der det gjøres vurdering i etterkant av en hendelse.

Forutsetninger for et sikringsprosjekt

Dersom tiltakshaver ønsker å utrede sikring, gjøres dette i samarbeid med kompetente fagfolk. Det er normalt å leie inn rådgivende konsulenter med riktig erfaring og kompetanse hvis det ikke er slike fagpersoner i egen organisasjon. For å sikre god gjennomføring av prosjektet er det viktig å starte med å definere tydelige mål og rammer, der tiltakshaver må definere hva som er målsetningen med å gjennomføre prosjektet. Det gjelder å balansere samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige interesser. Prosessen går derfor ofte i flere runder fordi mål med sikring, rammebetingelser og miljø kan ha motsigende interesser. 

Definere mål med sikring

Fareutredningen viser hvilke områder som er utsatt og gir grunnlag for å se hva som skal sikres. Målet for sikringsnivået velges ut fra ønsket bruk og eksisterende forhold:

  • Ved ny bebyggelse skal kravene til sikkerhet i henholdt til TEK17 oppfylles for området som skal bygges ut. 
  • For eksisterende bebyggelse kan målet være å forbedre sikkerheten for et definert område. Dette betyr at det kan velges et annet sikkerhetsnivå enn i kravene i TEK17, som for eksempel 1/100. Det er viktig å være klar over at dette kan legge begrensinger på framtidig utbygging. Derfor velges det ofte å forholde seg til karvene i TEK17. Figur 2 illustrerer dette gjennom en skisse av et bebygd område.

[Figur med faresoner tilpasset til flom]

En fareutredning kan avdekke at store områder med eksisterende bebyggelse er utsatt for større fare enn det som ville vært tillatt for ny bebyggelse i dag. Ofte vil det ikke være mulig å sikre all utsatt bebyggelse, og kommune eller tiltakshaver må i samråd med rådgiver avgrense hvilke områder som skal prioriteres for sikring. Det vil alltid være en restrisiko, også om det har blitt sikret i henhold til kravene i TEK 17 kapittel 7.

Hva er sikkerhetsklasser for bygg?

Veiledningen til TEK 17 beskriver sikkerhetsklasser for flom (F1, F2, F3) og skred (S1, S2, S3). Sikkerhetsklasser kobler konsekvens og sannsynlighet. For eksempel er det lov å bygge en garasje (typisk i sikkerhetsklasse F1) innenfor flomfaresone med største nominell årlig sannsynlighet på 1/200, men ikke en enebolig (typisk i sikkerhetsklasse F2). Dette fordi konsekvensen med tanke på materielle skalder og fare for liv og helse er større for en enebolig enn en garasje.

Rammeavklaringer

Det bør defineres klare rammer for prosjektet slik at det kan bli gjennomført på en god måte. Noen av disse er regulert gjennom lover og forskrifter, som for eksempel plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Du kan lese mer om aktuelle lover og forskrifter i modul G0.001: Lover og forskrifter.

I tillegg bør det avklares hvilke forutsetninger som vil gjelde for det aktuelle prosjektet. Dette kan omfatte målsetninger for arealbruk, utvikling av nærmiljø og miljøverdier. Tiltakshaver definerer premissene for sitt prosjekt, men den prosjekterende har også plikt til å informere og etterspørre nødvendig grunnlag og beslutninger.  

Eksempel på noen rammer som bør avklares:

  • Avklare areal- og grunneierforhold: Hvilke arealer vil bli berørt og hvem eier de?
  • Behov eller krav om å tilpasse til eksisterende omgivelser
  • Behov for endringer i reguleringsplan eller om behandling som byggesak er tilstrekkelig
  • Eventuelle begrensninger fra lokale vedtak/regler som for eksempel vernebestemmelser
  • Finansiering av både prosjektering og bygging av sikringstiltak
  • Hvordan prosjektet skal gjennomføres, og hvordan det er organisert  

Miljø

Sikringstiltak påvirker naturmiljøet. Hvert sted er unikt om det er gyteområder i ei elv, ravinedaler med rikt fugleliv eller ugjestmildt klima i bratt terreng med sjeldne planter. Naturlige prosesser som flom og skred bidrar til å opprettholde et rikt biologisk mangfold. Det er viktig å ta hensyn til det stedlige miljøet i best mulig grad også med tanke på revegetering etter inngrepet. Vær oppmerksom på landskapseffekter ved tiltak. Både naturmangfold og landskap må inkluderes i premissene for prosjektet slik at de blir tatt hensyn til gjennom planlegging og valg av løsning og dermed i hele sikringsprosjektet.

Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter etter naturmangfoldloven § 7 å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. NVE legger til grunn prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 samt forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Dette kan bety at naturmangfoldet må kartlegges for å vurdere effekten av et mulig inngrep. Håndtering av eventuelle forurensninger er beskrevet i forurensingsloven.

Husk å sjekke ut miljø og forurensing tidlig for å kunne sette av tid til mulige utredninger. Resultatene kan påvirke både planlegging og prosjektering av sikringstiltak med tanke på utforming og framdrift. 

[lim inn tekst fra miljøgjengen]

Vær oppmerksom på områder med:

[skriv for flom]

Roller og ansvar

Tiltakshaver skal definere målet med sikringen og avklare rammer for prosjektet. Her må det tas hensyn til gjeldende lovverk og eventuelle andre forutsetninger. Det er og tiltakshaver sin oppgave å bestemme økonomiske rammer for prosjektet.

Prosjekterende skal veilede tiltakshaver i å definere mål for sikkerhet og område. Prosjekterende skal også påse at målsetningen er realistisk og at tiltakshaver har definert nødvendige forutsetninger og begrensinger.

Både tiltakshaver og prosjekterende skal være omforente om hva som er målet. Det bør være en del av kontrakten, dersom det brukes innleid rådgiver eller annen fagkyndig.

Tips: NS 8401 og NS 8402 regulerer kontraktsforholdet mellom oppdragsgiver og rådgiver/konsulent. Begge standardene har en tilhørende kontraktsmal, eller byggblankett. En av disse kontraktene bør legges til grunn når det skal inngås en avtale med en rådgiver eller annen fagkyndig.

Scenario for å dimensjonere sikringstiltak

Når sikringsnivået er valgt, gjelder det å finne scenarioet tiltaket skal dimensjoneres for.  Dette er for eksempel flomvannstand ved en bestemt flomvannføring. Fareutredningen gir nyttig informasjon, men er ofte for lite detaljert for å kunne prosjektere sikringstiltaket. Derfor er det ofte behov for tilleggsanalyser og ekstra simuleringer.

[skriv noe mer per tema og tilføy lenker til modulene der du finner mer informasjon. F. eks. vil mye av det som per nå står på planleggingsside for flom og erosjon under "Forstå situasjonen" flyttes hit]

test test test