Fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon

Publisert 02.03.2018 , sist oppdatert 20.07.2022

Sist revidert: 15.09.2021. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Planlegging av sikringstiltak utføres som oftest i samarbeid mellom tiltakshaver og fagkyndig. På denne siden finner du veiledning til gjennomføring og rollefordeling gjennom de ulike delene av planleggingsfasen.

Innhold: Bakgrunn for sikringsbehov | Forutsetninger for et sikringsprosjekt | Scenario for å dimensjonere sikringstiltak | Velge sikringstiltak | Videre lesning

Figur 1 viser en oversikt over fase 1: Planlegging. Boksene på høyre sida i figuren finner du igjen som kapitler lengre ned på denne sida. Lurer du på hvem som har ansvaret for sikring og sikkerhet mot flom- og skred, så finner du en beskrivelse om det på sida Om Sikringshåndboka.

Oversikt over de ulike fasene i Sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 1 på høyre side.

Figur 1: Oversikt over de ulike fasene i Sikringshåndboka på venstre side og oversikt over fase 1 på høyre side. De stiplete boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase.

Illustrasjon av planlegging

Bakgrunn for sikringsbehov

Uavhengig av årsak til sikringsbehov, bør flom- og/eller skredfaren utredes i det aktuelle området før man går videre med planlegging av tiltak. Som oftest identifiseres sikringsbehov på tre måter:

  • Hendelse: Flom har skadet eller truer eksisterende bebyggelse. Før videre planlegging av eventuelle sikringstiltak, bør flomfaren utredes i området i henhold til NVEs veiledere. Dette er viktig for å vurdere farenivået, også fordi det kan være andre aktuelle prosesser som må tas hensyn til ved planlegging av tiltak.
  • Fareutredning: Resultater fra fareutredning av eksisterende bebyggelse viser at et område er utsatt for flom eller erosjon, og at risikoen for bebyggelsen er høyere enn ønsket. NVE utfører som nasjonal fagmyndighet fareutredning i statlig regi.
  • Arealplan, byggesak: Ved terrenginngrep, bruksendring eller utbygging må det dokumenteres at det er tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Dette er lovfestet i plan- og bygningsloven § 28-1. første ledd. Byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 7 beskriver sikkerhetskravene for ulike typer byggverk. Det følger av de generelle kravene i § 7 at det fortrinnsvis bør unngås å tilrettelegge for utbygging i fareområder. Dersom fareutredningen viser at området ikke oppfyller sikkerhetskravene i TEK17, og det ikke er mulig å styre utbyggingen bort fra fareområder, må det utføres sikringstiltak, og dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd.

Kompetente fagkyndige må utrede flomfaren og/eller faren for erosjon i henhold til NVEs veileder Sikkerhet mot flomfare - utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak (høringsutgave 2021).

Resultatet fra flomfareutredningen er grunnlaget for å vurdere om risikoen er akseptabel. Hvis risikoen ikke er akseptabel, er det behov for tiltak. Sikringshåndboka kan brukes for å utrede sikring. Uansett vil fareutredningen gi nyttig informasjon om flomfaren, og kan brukes ved for eksempel risiko- og sårbarhetsanalyser.

Figur 2: Flytskjema som viser ulike innganger til å identifisere et sikringsbehov og inngangen til Sikringshåndboka.

Figur 2: Flytskjema som viser ulike innganger til å identifisere et sikringsbehov og inngangen til Sikringshåndboka.

Byggteknisk forskrift, TEK17

Kapittel 7 i TEK17 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå eller stabilitetsforbedring som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder.

Sikkerhetskravene kan begrense, eller gi grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging.

§ 7-2 handler om sikkerhet mot flom og stormflo

§ 7-3 handler om sikkerhet mot skred

Tiltakshaver og byggherre

Tiltakshaver og byggherre vil i mange tilfeller være sammenfallende. Husk at tiltakshaver og byggherre har forskjellige ansvarsområder som er beskrevet i henholdsvis plan- og bygningsloven og byggherreforskriften.

Tiltakshaver: "Tiltakshaver etter denne lov er den personen eller foretak tiltaket utføres på vegne av." (pbl § 23-2). 

Byggherre: "enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid." (byggherreforskriften § 4b)

Roller og ansvar

Tiltakshaver bør sørge for at aktuelle naturfarer utredes. Etter utført fareutredning bør tiltakshaver evaluere og vurdere om det skal gås videre med sikringstiltak. For flom- eller skredfare mot eksisterende bebyggelse må det som et minimum legges inn en beskrivelse av hvordan naturfaren skal håndteres i kommunens helhetlige ROS-analyse. For nybygg vil fareutredningen være bindende i byggesaksbehandlingen.

Tips: Det kan være hensiktsmessig å be om at en mulighetsstudie for sikring inkluderes i fareutredningen. Dette kan spesielt gjelde der det gjøres vurdering i etterkant av en hendelse.

Forutsetninger for et sikringsprosjekt

Dersom tiltakshaver ønsker å utrede sikring, gjøres dette i samarbeid med kompetente fagfolk. Det er normalt å leie inn rådgivende konsulenter med riktig erfaring og kompetanse hvis det ikke er slike fagpersoner i egen organisasjon. For å sikre god gjennomføring av prosjektet, er det viktig å forstå situasjonen og å definere tydelige mål og rammer, der tiltakshaver må definere hva som er målsetningen med å gjennomføre prosjektet. Det gjelder å balansere samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige interesser. Prosessen går derfor ofte i flere runder fordi mål med sikring, rammebetingelser og miljø kan ha motsigende interesser. 

Forstå situasjonen

Det er viktig å skaffe seg god oversikt over situasjonen, før du begynner å planlegge et sikringstiltak. Kunnskap om elvas fysiske forhold, hydromorfologiske prosesser, miljøverdier og hvilke interessenter som påvirkes, danner et viktig grunnlag for å finne hensiktsmessige løsninger. Dette er også grunnlaget for å vurdere hvordan et tiltak kommer til å endre situasjonen ved flom. Husk at et sikringstiltak skal tilpasses miljø og ivareta allmenne interesser. Valgt løsning skal fungere på en god måte ved ulike vannføringer, altså både ved flom og lave vannføringer.

Det varierer fra prosjekt til prosjekt hvor detaljert grunnlagsmaterialet er ved oppstart. Her gjelder det å finne et passende detaljnivå avhengig av størrelsen og kompleksiteten til prosjektet. Om det er en hendelse som utløser behovet for sikringstiltak, er det viktig å finne ut av om selve hendelsen er problemet, eller om det er en konsekvens av et underliggende problem. For eksempel kan årsaken for oversvømmelse ligge et godt stykke nedstrøms i vassdraget eller at arealendringer lengre oppstrøms i nedbørfeltet fører til økt avrenning. Befaring er oftest nødvendig.

En flomfareutredning vil være et godt utgangspunkt, og inneholde flere av punktene som er nevnt i lista under. Listen gir en oversikt over hva du bør sette deg inn i for å forstå situasjonen (lista er ikke uttømmende):

NVE veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging beskriver en mulig metodikk for å identifisere og kartlegge flomutsatte områder langs bekker.

Fremtidig sikkerhetsnivå

Fareutredningen viser hvilke områder som er utsatt og gir grunnlag for å se hva som skal sikres. Fremtidig sikkerhetsnivå og omfang av sikret område velges ut fra ønsket bruk og eksisterende forhold:

  • Ved ny bebyggelse skal kravene til sikkerhet i henholdt til TEK17 oppfylles for området som skal bygges ut. 
  • For eksisterende bebyggelse kan målet være å forbedre sikkerheten for et definert område. Dette betyr at det kan velges et annet sikkerhetsnivå enn i kravene i TEK17, som for eksempel 1/100. Det er viktig å være klar over at dette kan legge begrensinger på fremtidig utbygging. Derfor velges det ofte å forholde seg til kravene i TEK17.

Figur 3 viser et eksempel med eksisterende og planlagte bygninger innenfor ulike faresoner. I høyre del av figuren vises området med ønsket endring i faresonene med sikringstiltak.

Eksempel der det er flere bygg i ulike sikringsklasser innenfor flomfaresonene fra fareutredningen. Det planlagte sikringstiltaket vil endre på faresonene og endringer med tanke på mulig utbygging er beskrevet i kommentaren med A, B og C.

Figur 3: Eksempel der det er flere bygg i ulike sikringsklasser innenfor flomfaresonene fra fareutredningen. Det planlagte sikringstiltaket vil endre på faresonene og endringer med tanke på mulig utbygging er beskrevet i kommentaren med A, B og C.

En fareutredning kan avdekke at store områder med eksisterende bebyggelse er utsatt for større fare enn det som ville vært tillatt for ny bebyggelse i dag. Ofte vil det ikke være mulig å sikre all utsatt bebyggelse, og kommune eller tiltakshaver må i samråd med fagkyndig ​avgrense hvilke områder som skal prioriteres for sikring. Det vil alltid være en restrisiko, også om det har blitt sikret i henhold til kravene i TEK17 kapittel 7.

Hva er sikkerhetsklasser for bygg?

Veiledningen til TEK17 beskriver sikkerhetsklasser for flom (F1, F2, F3) og skred (S1, S2, S3). Sikkerhetsklasser kobler konsekvens og sannsynlighet. For eksempel er det lov å bygge en garasje (typisk i sikkerhetsklasse F1) innenfor flomfaresone med største nominell årlig sannsynlighet mellom 1/20 og 1/200, men ikke en enebolig (typisk i sikkerhetsklasse F2). Dette fordi konsekvensen med tanke på materielle skader og fare for liv og helse er større for en enebolig enn for en garasje.

Rammeavklaringer

Det bør defineres klare rammer for prosjektet slik at det kan bli gjennomført på en god måte. Noen av disse er regulert gjennom lover og forskrifter, som for eksempel plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Du kan lese mer om aktuelle lover og forskrifter i modul G0.001: Lover og forskrifter.

I tillegg bør det avklares hvilke forutsetninger som vil gjelde for det aktuelle prosjektet. Dette kan omfatte målsetninger for arealbruk, utvikling av nærmiljø og miljøverdier. Tiltakshaver definerer rammene for sitt prosjekt, men den prosjekterende har også plikt til å informere og etterspørre nødvendig grunnlag og beslutninger.  

Eksempel på noen rammer som bør avklares:

  • Avklare areal- og grunneierforhold: Hvilke arealer vil bli berørt og hvem eier de?
  • Behov eller krav om å tilpasse til eksisterende omgivelser
  • Behov for endringer i reguleringsplan eller om behandling som byggesak er tilstrekkelig
  • Eventuelle begrensninger fra lokale vedtak/regler som for eksempel vernebestemmelser
  • Finansiering av både prosjektering og bygging av sikringstiltak
  • Hvordan prosjektet skal gjennomføres, og hvordan det er organisert  

Miljø

Tiltak mot flom og erosjon påvirker naturmiljø. For å ivareta naturmangfold, landskap og geologiske formasjoner, er det viktig at man tidlig i planlegging av sikring mot flom og erosjon innhenter informasjon om viktige miljøverdier i vassdraget. Trua og sårbare arter, landskapsformer i og langs vassdraget er sentrale tema. Svartelistede arter må og registreres for å unngå at man under utførelsen av tiltaket sprer disse til nye områder. I områder som kan inneholde forurensning i grunnen kan det bli nødvendig å utrede dette før man begynner arbeid i terrenget. Enkelte arter kan være tilpasset de ustabile naturmiljøene som raskanter eller flommark. Å ivareta slike områder, kommer ofte i konflikt med menneskenes ønske om forutsigbarhet langs vassdragene.

Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter etter naturmangfoldloven § 7 å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. Prinsippene i §§ 8-12 om kunnskapsgrunnlaget, føre var prinsippet, samla belastning og best tilgjengelige metoder samt forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 er spesielt viktig ved planlegging av sikringstiltak. Håndtering av eventuelle forurensninger reguleres i forurensingsloven. I henhold til Vannforskriften § 12 skal det dessuten vurderes om offentlige godkjente miljømål blir påvirket, og hvordan eventuelt forringelse skal unngås. Naturbaserte løsninger skal vurderes, og hvis ikke, skal dette redegjøres for ifølge statlige plantretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

I urbane strøk og i områder med intensivt jordbruk trenger vassdraget vanligvis mer plass enn det som er tilgjengelig for å minimere tiltakets effekt på naturmiljøet. Dette er en sentral avklaring som må gjøres tidlig i planleggingsfasen når ulike løsninger vurderes. Hvis flomsikringen kan trekkes bort fra elvekanten og gis en mindre ensartet utforming, kan den inngå som en naturlig del av landskapet. Erosjonssikring utføres ofte med sprengstein. Også slike tiltak kan trekkes tilbake for å gi plass til å overdekke sprengsteinen med masser som finnes naturlig på stedet. Både flom- og erosjonssikringen bør tildekkes med materialer som legger til rette for rask naturlig revegetering.

Det kan være ønske om mer parklignende anlegg hvis sikringstiltaket ligger i urbane områder. Det må allikevel vurderes hvordan dette kan kombineres med en utforming som ivaretar biologisk mangfold og landskapsformer generelt, og særlig viktige arter og landskapselementer spesielt.

Ved gjennomføring av sikringsanlegg skal hensyn til allmenne interesser tilknyttet friluftsliv vurderes. Eksempler på dette er eksisterende natursti, fiske og generell rekreasjon.

Vær oppmerksom på områder med:

  • Særlig hensynskrevende arter som prioriterte, rødlistede og truede arter, fremmede arter, og arter av nasjonal forvaltningsinteresse
  • Spesielle landskapselementer og utvalgte naturtyper
  • Naturlig revegetering som kantskog og verneskog
  • Økologisk tilstand og andre påvirkningsfaktorer for vannforekomsten, og Verneplan for vassdrag
  • Verdifulle og utvalgte kulturlandskap
  • Kulturminner (SEFRAC bygninger, kulturminner)

Eksempel på hvordan sikringstiltak kan påvirke elvemiljøet

Artikkelen "A conflict between traditional flood measures and maintaining river ecosystems? A case study based upon the River Lærdal, Norway" (Juárez et al. 2021) beskriver utfordringer mellom tradisjonelle sikringstiltak og å ivareta vassdragsmiljøet med Lærdalselva som case. Planleggingsprosessen for sikringstiltaket har ikke vært avsluttet når artikkelen ble publisert, og NVE vurderer alternative tiltak sammen med Lærdal kommune.

Roller og ansvar

Tiltakshaver skal fastsette sikkerhetsnivå, omfang med sikringen og avklare rammer for prosjektet. Her må det tas hensyn til gjeldende lovverk og eventuelle andre forutsetninger. Det er og tiltakshaver sin oppgave å bestemme økonomiske rammer for prosjektet.

Prosjekterende skal veilede tiltakshaver i å definere mål for sikkerhet og område. Prosjekterende skal også påse at målsetningen er realistisk og at tiltakshaver har definert nødvendige forutsetninger og begrensinger.

Både tiltakshaver og prosjekterende skal være omforente om hva som er målet. Det bør være en del av kontrakten, dersom det brukes innleid rådgiver eller annen fagkyndig.

Tips: NS 8401 og NS 8402 regulerer kontraktsforholdet mellom oppdragsgiver og rådgiver/konsulent. Begge standardene har en tilhørende kontraktsmal, eller byggblankett. En av disse kontraktene bør legges til grunn når det skal inngås en avtale med en rådgiver eller annen fagkyndig.

Scenario for å dimensjonere sikringstiltak

Når fremtidig sikkerhetsnivå er valgt og rammene satt, gjelder det å finne scenarioet tiltaket skal dimensjoneres for. Dette er for eksempel flomvannstand ved en bestemt flomvannføring. Fareutredningen gir nyttig informasjon, men er ofte for lite detaljert for å kunne prosjektere sikringstiltaket. Derfor er det ofte behov for tilleggsanalyser og ekstra simuleringer.

Velge sikringstiltak

Når både fremtidig sikkerhetsnivå og rammebetingelser er satt, gjelder det å finne en løsning. Prosessen går fra å sammenligne mange ulike løsninger til tiltakshaver velger sikringstiltaket som skal prosjekteres i neste fase. Dette gjøres avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet gjennom en mulighetsstudie og forprosjekt. I veldig enkle prosjekt er det ikke nødvendig med en formell mulighetsstudie og forprosjekt. Prosessen er likevel viktig og kan for eksempel være redusert til et møte der tiltakshaver og fagkyndig diskuterer ulike muligheter for sikring og ender med å velge hvilke tiltak som skal være med i et forprosjekt eller til og med hvilket som skal prosjekteres. Figur 4 illustrerer sammenhengen mellom antall mulige løsninger og detaljeringsgrad.

Ulike alternativer må sammenlignes hver gang noen løsningsforslag velges bort. Sentrale spørsmål er:

  • Hvordan blir fremtidig sikkerhetsnivå oppnådd?
  • Møter forslaget rammebetingelsene for prosjektet?

Dessuten kan en nytte/kost-analyse være et godt hjelpemiddel (se modul G1.002: Nytte/kost-analyse). Analysen kan imidlertid være mangelfull hvis viktige elementer ikke er kvantifiserbare og lar seg tallfeste i penger. Eksempler på dette kan være:

  • Konsekvenser for miljø
  • Konsekvenser for landskapsbildet
  • Trygghetsfølelse
  • Pålitelighet av løsningen
  • Byggetiden (spesielt hvis det haster med å få gjennomført tiltaket)
Figur 4: Illustrasjon av at antall løsninger går ned samtidig som detaljeringsgraden går opp gjennom planleggingsfasen.

Figur 4: Illustrasjon av at antall løsninger går ned samtidig som detaljeringsgraden går opp gjennom planleggingsfasen.

Mulige tiltak mot flom og erosjon

Sikringshåndboka fokuserer på fysiske sikringstiltak. Det kan også være hensiktsmessig med forvaltningstiltak, organisatoriske tiltak eller å la naturen gå sin gang.

Hovedprinsippene for sikringstiltak mot flom og erosjon er å sikre mot:

Husk at du kan kombinere ulike tiltak for å finne den best egnede løsningen. Se gjerne prosjekteringsmodulene, om du ønsker en utfyllende beskrivelse for et bestemt tiltak.

Naturbaserte løsninger har ofte en rekke positive bieffekter i tillegg til å sikre mot flom eller skred. Det kan være lurt å undersøke om slike løsninger er mulige for ditt tiltaksområde. Miljødirektoratets rapport Naturbaserte løsninger for klimatilpasning beskriver og vurderer en rekke naturbaserte løsninger, og er en god start for å kartlegge om naturbaserte tiltak kan benyttes. 

Hvert forslag beskrives, der detaljgraden avpasses til omfanget av tiltaket og om du jobber med mulighetsstudie eller forprosjekt. I tillegg til å beskrive sluttresultatet, er det også viktig å vurdere hvordan et tiltak skal bygges. Tilgangen til elva og selve utførelsen kan utgjøre store kostnader eller tekniske utfordringer. Kanskje ser man at enkelte alternativ ikke lar seg gjennomføre rent praktisk eller innebærer for stor risiko for utførelsen. Husk også å ta hensyn til miljøet og vannføringen i elva under bygginga. Husk å ta med både etableringskostnader og forventende kostander for forvaltning, drift og vedlikehold i et lengre løp når du sammenligner ulike løsninger. Noen tiltak kan være enkle å etablere, men krever mer under forvaltning, drift og vedlikehold, eller omvendt. Derfor må du tenke både på utførelse og forvaltning, drift og vedlikehold når du planlegger. 

Mulighetsstudie

I en mulighetsstudie beskrives forutsetninger og alternativer på et overordnet nivå sammen med et kostnadsestimat.

En mulighetsstudie danner grunnlag for videre beslutning om hvilke løsninger som skal utredes mer i detalj i et forprosjekt. Vanligvis benyttes eksisterende grunnlagsdata. Alle relevante valg og løsninger omtales og begrunnes. Det bør vurderes ulike typer tiltak, både fysiske sikringstiltak og muligheten for organisatoriske tiltak som for eksempel varsling. Det bør også gjøres en vurdering av «0-alternativet».

Leveranse i mulighetsstudie

I etterkant av mulighetsstudie bør de ulike alternativene dokumenteres i et kortfattet notat med beskrivelse av fordeler og ulemper, og forventet sikringseffekt. Det bør utarbeides et grovt kostnadsoverslag for tiltakene som kan benyttes i en første nytte/kost-analyse. På bakgrunn av dette kan det velges ut aktuelle tiltak (1–3 stykk) som eventuelt utredes videre i et forprosjekt.

Forprosjekt

Formålet med forprosjektet er å komme frem til en foretrukket løsning man går videre med til prosjektering. Det jobbes videre med de aktuelle tiltakene som ble valgt ut i mulighetsstudien. Forprosjekt er mer detaljert enn en mulighetsstudie, og usikkerheten i både antakelser og estimater blir mindre. 

Avhengig av kompleksiteten til prosjektet kan det være behov for involvering av flere fagområder, som for eksempel byggeteknisk, geoteknisk og vassdragsteknisk kompetanse, landskapsarkitekter og/eller biologer. 

Det er viktig at fagkyndige bidrar inn i forprosjektet. Vurdering av scenarioet som tiltaket skal dimensjoneres for danner grunnlaget for valg og dimensjonering av sikringstiltaket. I hovedsak bør de faglige vurderingene være utført i forbindelse med fareutredningen, men det vil som oftest være nødvendig å finjustere resultatene eller beregne noen ekstra scenario.

Et forprosjekt skal kunne dokumentere at de ulike løsningene er gjennomførbare, og det bør kunne utarbeides kostnadsoverslag som er nøyaktig nok til at det kan benyttes som beslutningsgrunnlag. For å kunne komme frem til dette, vil det ofte være behov for supplerende undersøkelser som for eksempel grunnundersøkelser eller oppmåling. En viktig forutsetning er også at tiltaket skal være mulig å bygge på en trygg måte.

Tips:

  • Dersom det er behov for reguleringsplan, bør arbeidet med denne igangsettes og ferdigstilles før man går videre med prosjektering av tiltak. 
  • Bruk prosjekteringsmodulene for de ulike sikringstiltak hvis du trenger ytterlige opplysninger om spesifikke sikringstiltak og nødvendige grunnlagsdata.

Mulighetsstudie og/eller forprosjekt?

For store og komplekse prosjekter er det viktig at både mulighetsstudie og forprosjekt blir gjennomgått. For små prosjekter kan en kort vurdering av ulike aktuelle tiltak være tilstrekkelig. Husk å få med en begrunnelse på hvorfor noen tiltak velges bort.

Leveranse i forprosjekt

Rapporter og tegninger fra forprosjektet danner grunnlaget for prosjekteringen, det trenger ikke være en detaljert beskrivelse av tekniske parametere, og er ikke egnet som grunnlag for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. De bør ha tilstrekkelig detaljeringsnivå til å:

  • kunne vurdere teknisk og økonomisk gjennomførbarhet av løsningene
  • beskrive effekten av tiltaket (både fordeler og ulemper)
  • sammenligne løsningene (ofte gjennom nytte/kost-analyser)
  • velge løsningen som skal prosjekteres

Det forventes også leveranse av tegninger som viser hovedtrekk av tiltak og plassering. Dersom forprosjektering og prosjektering slås sammen bør detaljeringsgraden tilpasses prosjektering.

Eksempel på innhold i en forprosjekteringsrapport

Dette er et eksempel på innhold i en forprosjekteringsrapport for flom- og skredsikringstiltak.

Det er tatt utgangspunkt i en rapport for en skredvoll. Innholdet vil ikke være direkte overførbart til alle typer sikringstiltak, men gir et eksempel på innhold og detaljnivå for rapporter på dette planstadiet.

Roller og ansvar

Prosjektering av sikring krever riktig kompetanse og erfaring. Les mer om dette i avsnitt Forutsatt kompetanse og erfaring på siden Om Sikringshåndboka. Det er derfor viktig at tiltakshaver ansetter/kontraherer fagpersoner med riktig bakgrunn og kompetanse til sitt prosjekt. Aktuelle konsulenter bør kunne vise til erfaring fra tilsvarende prosjekt og dette bør dokumenteres med CV og referanseprosjekt. Tiltakshaver har videre ansvaret for å evaluere resultatet av forprosjektet og å avgjøre om det skal gås videre med prosjektering, og eventuelt hvilken løsning det gås videre med. 

Prosjekterende gjør hoveddelen av arbeidet i denne fasen. Prosjekterende har ansvar for å ikke ta på seg oppdrag de ikke har kompetanse til å utføre, og ansvar for å levere rapporter og tegninger i riktig kvalitet. Den prosjekterende har ansvar for å veilede tiltakshaver i valg av løsning. 

Det viktig at tiltakshaver og den prosjekterende har felles forståelse av hvilket nivå leveransene skal svare til. 

Prosjektering av valgt løsning

I denne fasen prosjekteres sikringstiltaket så detaljert at den danner grunnlag for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Ansvarlig for prosjektering avhenger av entrepriseform. Mer om dette i neste fase – prosjektering.

Videre lesning og referanser

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Direktoratet for byggkvalitet (2010) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Direktoratet for byggkvalitet Temaveileder Utbygging i fareområde. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/utbygging-i-fareomrade-nynorsk/ (Hentet: 29. juni 2021). 

Juárez, A.; Alfredsen, K.; Stickler, M.; Adeva-Bustos, A.; Suárez, R.; Seguín-García, S.; Hansen, B. A Conflict between Traditional Flood Measures and Maintaining River Ecosystems? A Case Study Based upon the River Lærdal, Norway. Water 2021 (13), ss. 1884. https://doi.org/10.3390/w13141884. (Hentet: 2. august 20201).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018) Reguleringsplanveileder. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reguleringsplanveileder/id2609532/sec1 (Hentet: 13. mars 2020).

Meld. St. 15 (2011-2012) (2012) Hvordan leve med farene - om flom og skred. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-15-20112012/id676526/ (Hentet: 4. mai 2021).

Miljødirektoratet (2017) Naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Menon-publikasjon nr. 61/2017 M-830.

Naturmangfoldloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.

NVE (2015) Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging. Veileder nr. 3/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Sivilbeskyttelsesloven. Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

Statens vegvesen (2021) Feltundersøkelser – Håndbok R211. Oslo: Vegdirektoratet.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Forskrift 28. september 2018 nr. 1469 om statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Vannressursloven. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.