Sist revidert: 05.06.2020. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

På denne siden finner du informasjon om utfordringer som kan oppstå med flom og erosjon i vassdrag. Du får hjelp til å finne ut av hva som er utfordringene, hvordan de oppstår og hva slags sikringstiltak som kan være aktuelle. Bruk knappene under bildet hvis du vil gå rett til en av de fire fasene for sikringstiltak mot flom og erosjon.

Plastring, Utvik (Foto: Siss-May Edvardsen, NVE)

Plastring, Utvik (Foto: Siss-May Edvardsen, NVE)


Flom og erosjon i vassdrag

Prosessene i vassdrag er komplekse og henger tett sammen, se også videoen under. For å finne best egnet sikringstiltak er det derfor viktig å forstå helheten av situasjonen i vassdraget. Det er uheldig om sikringstiltak i et område skaper nye problemer andre steder. Noen viktige forhold er:

Vassdragets geometri: Hvordan ser vassdraget ut? Hvor er det bratt/slakt, vidt/smalt? Hvor er overgangene mellom ulike typer elvestrekninger? Hvor er profilene som er avgjørende for kapasiteten til elva (typisk steder med overgang fra under- til overkritisk strømning)? Geometrien påvirker strømretninger, hastigheter og vannstander.

Vann: Hvor høy vannføring kan vi forvente? Når kan vi forvente ulike vannstander? Hvilke strømningsforhold er avgjørende ved hvilke vannføringer (tett knyttet til vassdragets geometri)? I naturlige vassdrag varierer vannføringen mye. Det er viktig å identifisere vannføringene som skaper utfordringer.

Masser: Hvilke masser finnes langs vassdraget? Hvor blir massene erodert, transportert eller avlagret? Massetransporten er tett knyttet til vannhastigheten og sammensetning av massene.

 

Video som viser og forklarer naturfaren flom. (Video: NVE, YouTube)

Bruk observasjoner og rapporter fra tidligere flommer

Vi kan lære av tidligere flommer, spesielt når vi har data fra flom i vassdraget vi jobber i. Imidlertid kan også bilder fra andre steder bidra til å tenke flom og identifisere potensielle utfordringer som kan oppstå.  

  • Tjenesten Varsom viser det aktuelle flomvarselet. Du kan også bla tilbake i tid og få opp tidligere varsler. I tillegg finner du nyhetsoppdateringer på sida med status og oppsummering fra flommer.

  • Regobs er et samlingssted for observasjoner og hendelser brukt i varsling og beredskapsarbeid. Spesielt i kategorien "vann" finner du bilder og observasjoner fra flomhendelser.

  • Flomhendelser.no er en tjeneste for informasjon om norske flom­hendelser, vist i kart, tekst, bilder og video.
  • Eksempel: Flommen i oktober 2018 førte til skader i Luster og Skjåk. På Varsom ble følgende statusoppdatering 15. oktober fra NVE publisert som er basert på regObs observasjoner fra flommen. Hendelsen er oppsummert som Oktoberflaum på Vestlandet og Otta 2018 i flomhendelser.no


På figuren under ser du ulike utfordringer knyttet til flom og erosjon i et vassdrag. Ofte opptrer ulike utfordringer samtidig. Mer informasjon om utfordringer finner du i lista under figuren. Er du godt kjent med prosessene, kan du bruke lista som sjekkliste.

1: Oversvømmelse

Oversvømmelse er stillestående eller sakteflytende vann. Spesielt utsatt er lavpunkter i terrenget og områder oppstrøms trange partier langs vassdraget.

Oversvømmelser er vanligvis ikke livstruende, men kan føre til stengte veier og skader på bygninger, infrastruktur og dyrkbar mark.

Mulige tiltak: Øke kapasiteten i det kritiske tverrsnittet, flomvoller, flomfordrøyning oppstrøms utsatt område, samt heve bebyggelse og andre tiltak på bygninger.

2: Erosjon, transport, avlagring

Sammensetningen av grunnmassene langs vassdraget sammen med vannhastigheten er avgjørende for om erosjon vil kunne oppstå eller ikke. Ved erosjon blir massene transportert og avlagret lenger nedstrøms i vassdraget i områder med lavere vannhastighet.

Mulige tiltak: Tiltak i erosjonsområdet for å hindre produksjon av masser som elva kan føre med seg (erosjonssikring med f. eks. stein, vegetasjon). Tiltak i avlagringsområdet for å håndtere massene (massebasseng, masseuttak).

3 og 5: Tilstopping av tverrsnitt

Trange partier i vassdraget, som innsnevringer under bruer eller i trange juv, kan bli tilstoppet av drivgods og masser. Dette reduserer tverrsnittet ytterligere, noe som kan medføre oversvømmelse. Hvis tilstoppingen løsner plutselig kan det føre til en ukontrollert og uforutsigbar vannføringsøking nedover i vassdraget. Er det oppdemte vannvolumet stort kan dette arte seg som en dambruddsbølge.

Mulige tiltak: Øke tverrsnittet, utforme tverrsnittet slik at drivgods ikke setter seg fast og masser ikke blir avlagret, fjerne/fange opp drivgods og masser lengre oppstrøms.

4: Vann på avveie/ nytt elveløp

Spesielt i bratte vassdrag kan lokal erosjon og avlagring eller tilstopping føre til at elva finner seg et nytt løp. Det samme kan skje hvis flomvannføringen overstiger kapasiteten til vassdraget.

Mulige tiltak: Identifisere kritiske punkt og øke kapasitet, håndtering av masser og drivgods.

5: Is, isgang og isdammer

Om vinteren kan is redusere tverrsnittet til elver betraktelig og dermed begrense gjennomstrømningsarealet for vannet. Dette kan skape erosjon. Når isen løsner er det mulighet for isgang. Isgang fører til støt og friksjon fra ismasser langs evlebredden og kan øke erosjon. Isen kan også sette seg fast og danne isdammer med oversvømmelser som mulig følge.

Mulige tiltak: [oppdater når vi har fått moduler om is fra RN]

6: Erosjon i kvikkleireområder

Erosjon i elver og bekker kan utløse kvikkleireskred. Dette kan skje ved at erosjonen skaper utglidninger eller mindre skred som igjen skaper ustabilitet i en større glideflate. Erosjon i bunnen av raviner skaper økte høydeforskjeller og øker faren for kvikkleireskred. Ved dårlig stabilitet må erosjonssikring skje i sammenheng med flere tiltak som forbedrer stabiliteten i området. Du kan lese mer om det på sida for sikring mot kvikkleireskred.

Mulige tiltak: Erosjonssikring, ev. i kombinasjon med andre stabilitetsøkende tiltak mot kvikkleireskred.

7: Tett kulvertinnløp

Kulvertinnløp kan bli tilstoppet av drivgods og masser, og medfører økt sannsynlighet for oversvømmelse eller vann på avveie. Det samme kan skje hvis flomvannføringen overstiger kapasiteten til kulverten.

Mulige tiltak: Jevnlig tilsyn og rens av innløpsrister, åpne rister under flom, fangdam/fangrist oppstrøms for innløpet, øke kulvertkapasiteten, lage alternative sikre flomveier.

Sekundære strømninger

I svinger og ved forandring i elvetverrsnittet oppstår sekundære strømninger. Disse sekundærstrømningene kan forsterkes og endre retning slik at vannhastigheten lokalt kan bli stor. Dette fører til økt lokal erosjon.

Mulige tiltak: Erosjonssikring og buner.

Lokal erosjon ved eksisterende bygninger

Vannet kan grave under eksisterende konstruksjoner som for eksempel brukar, brupilarer, tørrmurer, terskler eller bygninger med umiddelbart nærhet til vassdraget. Over tid kan erosjonen føre til at konstruksjonene kollapser.

Mulige tiltak: Erosjonssikre mot lokal erosjon. Viktig med god hydraulisk utforming av nye konstruksjoner i og ved vassdrag for å unngå problemer seinere.

Annet

Det kan alltid skje noe som du ikke har tenkt på før, og som påvirker erosjon eller flomsituasjonen. Vær oppmerksom på slike prosesser eller hendelser slik at du klarer å fange dem opp. Det er lurt å snakke med lokale og sjekke rapporter fra tidligere flommer.

[Lista oppdateres når vi har modulene på plass.]