Sist revidert: 11.10.2021. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

På denne sida finner du en oversikt over hva Sikringshåndboka inneholder og hvordan du kan bruke den. Den beskriver også hvem som har ansvar for sikring mot flom og skred, og målgruppene for de ulike fasene.

Innhold: Hvem har ansvaret? | Hva finner jeg i Sikringshåndboka? | Faser og målgrupper | Forutsatt kompetanse og erfaring | Videre lesning

NVE har en helhetlig forvaltningsmodell for skred- og flomskadeforebygging. Sikringshåndboka tar for seg sikringstiltak. Er du ute etter andre av NVE sine fagområder finner du informasjon på NVEs hjemmeside om naturfare.

Figur 1: NVEs helhetlige forvaltningsmodell for skred- og flomskadeforebygging.

Figur 1: NVEs helhetlige forvaltningsmodell for skred- og flomskadeforebygging.

Forord til Sikringshåndboka

Her kan du lese forordet til Sikringshåndboka fra avdelingsdirektør Brigt Olav Samdal og seksjonssjef Siss-May Edvardsen.

Hvem har ansvaret for sikring og sikkerhet mot flom- og skredfare?

Plan og bygningsloven § 28-1 krever at: "Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. [...]". Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning beskriver i § 7 krav for sikkerhet mot naturpåkjenninger og gir preaksepterte ytelser som vil oppfylle kravene. TEK17 definerer også sikkerhetsklasser for plassering av byggverk i fareområder. Det er tiltakshaver/utbygger som har ansvar for at tilstrekkelig sikkerhet ved utbygging gjennom § 29-5 i pbl.

Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader ifølge § 20 i lov om sikring mot naturskade. For mer informasjon vises til temaveiledningen Utbygging i fareområder: "Temaveilederen beskriver kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet i byggesaksbehandlingen. Den beskriver også utbyggersidens ansvar, og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder." Kommunen har også en beredskapsplikt som blant annet innebærer en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunal beredskapsplikt er beskrevet i kapittel V i sivilbeskyttelsesloven. Ansvar for håndtering av flom- og skredrisiko er også omtalt i Stortingsmelding 15, se grå boks under.

For eksisterende bebyggelse vil ansvaret for å sikre egen eiendom i utgangspunktet ligge på den enkelte, men ingen kan pålegges å få utført sikringstiltak for å oppnå sikkerhetskravene i TEK17. Ofte kan kostnadene for sikring være så store at dette ikke vil være mulig å gjennomføre for den enkelte grunneier. Er mange berørt, vil sikringstiltak for eksisterende bebyggelse ofte utføres i regi av kommunen. NVE kan gi bistand eller tilskudd til sikringstiltak som beskrevet på NVEs hjemmesider om sikringstiltak.

Ansvar for håndtering av flom- og skredrisiko i Stortingsmelding 15

Meld. St. 15 (2011-2012): "[...] Den enkelte innbygger, grunneier og eier av bygninger og infrastruktur har et ansvar for å sikre seg selv og egen eiendom. [...]

Kommunene har et generelt ansvar for å ta vare på innbyggerne og har ansvar for den lokale beredskapen, som også inkluderer å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Kommunene har ansvar for arealplanleggingen og plikter å sørge for at ny bebyggelse plasseres i samsvar med de lov- og forskriftsfestede sikkerhetskravene for flom og skred. Utbyggere har ansvar for utredning av fare før ny utbygging og fare som knytter seg direkte til byggetiltaket.

Olje- og energidepartementet har det statlige forvaltningsansvaret for flom og skred med NVE som operativ myndighet. NVE er fagdirektorat på flom og skred, og skal være en tydelig og samlende aktør innen flom- og skredforebygging. NVE bistår kommunene og samfunnet for øvrig med å håndtere utfordringene knyttet til flom og skred gjennom farekartlegging, arealplanoppfølging, gjennomføring av sikringstiltak, overvåking og varsling samt bistand ved hendelser. […]"

Tiltakshaver og byggherre

Tiltakshaver og byggherre vil i mange tilfeller være sammenfallende. Husk at tiltakshaver og byggherre har forskjellige ansvarsområder som er beskrevet i henholdsvis plan- og bygningsloven og byggherreforskriften.

Tiltakshaver: "Tiltakshaver etter denne lov er den personen eller foretak tiltaket utføres på vegne av." (pbl § 23-2). 

Byggherre: "enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid." (byggherreforskriften § 4b)

Hva finner jeg i Sikringshåndboka?

Sikringshåndboka er delt inn i tre temaer

  • flom og erosjon
  • kvikkleireskred
  • skred i bratt terreng (omfatter snøskred, steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred i naturlige skråninger)

Hvert tema er delt inn i fire faser, som er beskrevet lengre ned. Innenfor hver av fasene finner du moduler. En modul beskriver en adskilt arbeidsprosess.   

Sikringshåndboka er ikke en lærebok, men gir en oversikt over arbeidsgangen og aktuelle vurderingspunkter i de ulike fasene: fra planlegging av et sikringstiltak, til forvaltning, drift og vedlikehold. Sikringshåndboka har fokus på fysiske sikringstiltak. Avhengig av problemstillingen kan det også være hensiktsmessig med:

  • forvaltningstiltak
  • organisatoriske tiltak
  • å la naturen gå sin gang 

Slik bruker du Sikringshåndboka

Velg først temaet du jobber med, for eksempel flom og erosjon. Du kommer da til hovedsiden til valgt tema, der du finner mer informasjon om faren du ønsker å sikre mot. Deretter velger du fasen for prosjektet ditt, for eksempel prosjektering. Oversiktssiden prosjektering gir deg overordnet informasjon og veileder deg til modulene som finnes for denne fasen. Moduler er ofte lenket til andre relaterte moduler og støttemoduler. Satt i sammenheng danner de arbeidsgangen for de ulike sikringstiltakene.

Det vil ofte være mer effektivt å bruke oversiktssidene til å finne modulene du trenger, enn å lese Sikringshåndboka "fra start til slutt" slik man ville gjort med klassisk håndbok. Start gjerne på forsiden til Sikringshåndboka og trykk deg videre derfra. Lenker mellom de ulike sidene og modulene hjelper deg videre i prosessen. 

I menyen til venstre finner du også en direkte inngang til alle modulene og en begrepsliste for Sikringshåndboka.

Gi din tilbakemelding

Fordeler med digital format

Det digitale formatet av Sikringshåndboka gir mulighet for å

  • korrigere feil,
  • revidere deler av innholdet eller
  • tilføye nytt innhold 

hyppigere enn for en tradisjonell trykt håndbok eller ei håndbok i pdf-format.

Siteringsforslag

Generelt til Sikringshåndboka:

NVE (2021) Sikringshåndboka. Tilgjengelig fra: https://sikringshandboka.nve.no/.

Til en spesifikk side eller modul:

NVE (åååå, måned [sist revidert]). Sikringshåndboka – [Kort tittel / Modul-ID]. Tilgjengelig fra: [lenke til side/modul].

Faser og målgrupper

Sikringshåndboka veileder deg gjennom prosessen fra planlegging av et sikringstiltak til det ferdige tiltaket som er i drift. Hvert tema i boka er delt inn i fire faser. Innholdet og målgruppene for de ulike fasene er vist i figur 2 og beskrevet i avsnittene under. 

Figur 2: Oversikt over innholdet i Sikringshåndboka. Venstre side viser de fire fasene og overgangene mellom dem. De stiplete boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase. På høyre side finner du hovedmålgruppene til fasene. Fasenummer vises i modul ID-en på andreplass.

Figur 2: Oversikt over innholdet i Sikringshåndboka. Venstre side viser de fire fasene og overgangene mellom dem. De stiplete boksene angir typiske dokument som må være på plass før du går til neste fase. På høyre side finner du hovedmålgruppene til fasene. Fasenummer vises i modul ID-en på andreplass.

Fase 1: Planlegging

Formålet med planlegging er å finne en god løsning. Det er viktig at du setter deg grundig inn i situasjonen/problemstillingen, og gjør en analyse av eksisterende forhold og hva som forårsaker problemet. Finn ut hva området vil bli brukt til, hvilket sikringsnivå som enten er ønsket eller fastsatt i forskrifter, og hvordan miljøet skal ivaretas. I denne fasen innhenter du tilstrekkelige grunnlagsdata. Deretter skisserer og analyserer du ulike løsninger. Kostnadsestimater er nødvendige for se på nytte/kost forholdet for de ulike løsningene. Husk å inkludere kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold. Mulighetsstudier og forprosjekt kan være nødvendig i større og mer komplekse prosjekt. Fasen avsluttes med at du velger løsning til prosjektering.

Hovedmålgruppen for denne fasen er fagkyndige innenfor fareutredninger og prosjekterende som bistår tiltakshaver med å finne løsninger. Tiltakshaver er vanligvis en kommune, utbygger eller grunneier. Tiltakshaver bestemmer forutsetninger og mål for sikring og velger endelig løsning. Vedkommende rådfører seg med fagkyndige og prosjekterende som gjør hoveddelen av arbeidet i denne fasen. 

Moduler som tilhører til fase 1: Planlegging har et 1-tall i modul IDen, altså "x1.xxx". Det er viktig å tenke helhetlig under planlegging, altså både prosjektering, utførelse og forvaltning, drift og vedlikehold. Bruk gjerne moduler fra de andre fasene allerede under planlegging for å sikre at valgt løsninger byggbar, og mulig å forvalte, drifte og vedlikeholde.

Fase 2: Prosjektering

Prosjektering dreier seg om å utarbeide produksjonsunderlag som detaljtegninger og tekniske beskrivelser. Prosjekteringen må være i tråd med tekniske krav, og stedlige og miljømessige forutsetninger. I denne fasen utarbeider du også anbudsgrunnlag med mengdebeskrivelser og oppdaterer kostnadsberegningen. Produksjonsunderlag og byggetillatelse er overgangen til fase 3 Utførelse.

Hovedmålgruppen for denne fasen er prosjekterende.

Moduler som tilhører til fase 2: Prosjektering har et 2-tall i modul IDen, altså "x2.xxx". Husk å tenk utførelse og forvaltning, drift og vedlikehold, når du prosjekterer sikringstiltak. 

Fase 3: Utførelse

Fasen gir veiledning til hvordan du utfører sikringstiltak. Modulene i denne fasen er praktisk rettet med tekst, figurer, bilder og videoer som viser arbeidsoperasjoner. Det er også fokus på sikker og hensynsfull anleggsdrift. Fasen avsluttes med at eieren overtar anlegget med ferdigattest og FDV-dokumentasjon.

Hovedmålgruppen er utførende, typisk entreprenører. Prosjekterende må også tenke utførelse i prosjekteringen.

Moduler som tilhører fase 3: Utførelse har et 3-tall i modul IDen, altså "x3.xxx".

Fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

Denne fasen beskriver hvordan sikringstiltaket skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes for å opprettholde funksjonen over tid. Det er viktig å fastsette hvem som eier tiltaket og hvem som skal ha ansvaret for FDV.

Hovedmålgruppen er eier av tiltaket og den som har ansvar for FDV. Tiltakshaver, prosjekterende og utførende må også tenke på FDV i tidligere faser.

Moduler som tilhører til fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold, FDV har et 4-tall i modul IDen, altså "x4.xxx".

Slik bruker du figurer i Sikringshåndboka

Figurer i Sikringshåndboka er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Det vil si at du står fritt til laste ned figurer fra Sikringshåndboka, bruke de aktivt i arbeidet ditt og tilpasse de, så lenge du navngir opphavet.

Eksempel på figurreferanse

Slik kan du for eksempel referere til en figur som ikke er endret:

Figur xx. […] Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av NVE i Sikringshåndboka. [Husk å få med fotograf dersom det står (Foto: NN, virksomhet)]

Har du endret noe i figuren kan du referere slik:

Figur xx. […] Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av NVE i Sikringshåndboka [Husk å få med fotograf dersom det står (Foto: NN, virksomhet)]. [NN] har endret informasjonen [kort beskrivelse på hva som er endret].

Klipp og Lim AS har designet mange av illustrasjonene i Sikringshåndboka. De har utformet illustrasjonsstilen og en enhetlig profil.

Forutsatt kompetanse og erfaring

"Regelverket stiller ikke konkrete kvalifikasjonskrav til den fagkyndige, annet enn der det kreves ansvarsrett for prosjektering" (DiBK, Utbygging i fareområder, kap. 9.2). I veiledningsteksten til byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3 Sikkerhet mot skred, henvises det videre til følgende NVE veiledere for utredning av skredfare, der følgende blir presisert:

  • I NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, kap. 3.1 – hvilken kompetanse og erfaring fagansvarlig, samt foretaket som gjennomfører utredning og kvalitetssikring på områdeskredfare må og bør ha. Fagansvarlig har krav om både utdanningsretning, utdanningsnivå, erfaring og dokumentert erfaring med utredning og prosjektering av tiltak i områder med sprøbruddmateriale i grunnen.
  • I NVE veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, menypunkt om kompetanse – hvilken relevant utdanning og relevant arbeidserfaring fagpersoner (utførende og sidemannskontrollør) samt foretaket som gjennomfører utredning og kvalitetssikring må og bør ha.

"For tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-3, jf. § 20-1 er det krav om bruk av ansvarlige foretak. I de fleste byggesaker er det derfor krav om bruk av ansvarlige foretak som oppfyller forskriftsfestede kvalifikasjonskrav" […] "I de tilfeller der det er behov for kompenserende tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet, vil kartleggingen av sikkerhetsnivået for byggetomten inngå som et nødvendig grunnlag for og del av prosjekteringen. I disse tilfellene skal kartleggingen og prosjekteringen underlegges ansvarsrett. Byggesaksforskriften stiller kvalifikasjonskrav til foretak som skal påta seg ansvarsrett." (DiBK Utbygging i fareområder, kap. 11.1 og 9.2).

Disse kvalifikasjonskravene i byggesaksforskriften (SAK10) kan du finne i Tredje del – Kvalifikasjoner og ansvar, der det blant annet blir gitt Krav til utdanning og praksis i kapittel 11.

"I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse i tiltaket benytter personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at faglig ledelse oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3." (utdrag fra § 11-1). Videre i § 11-3 blir det gitt en tabell av krav til relevant utdanning og praksis etter inndelingen i tiltaksklasser og funksjoner, som må bli sett i sammenheng med det som står i § 11-2. Utdanningsnivåer.

Videre lesning og referanser

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2011) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet Temaveileder Utbygging i fareområde. Tilgjengelig fra:  https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/utbygging-i-fareomrader-bokmal/​ (Hentet: 13. august 2020)

Meld. St. 15 (2011-2012) (2012) Hvordan leve med farene - om flom og skred. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-15-20112012/id676526/ (Hentet: 4. mai 2021).

NVE (2019) Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder nr. 1/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2015) Flaumfare langs bekker - Råd og tips om kartleggingVeileder nr. 3/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2011) Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinje nr. 2/2011. Revidert 22. mai 2014. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Sivilbeskyttelsesloven. Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.