Sist revidert: 25.09.2020. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger

Når det skal gjøres inngrep i naturen, må du sette samfunnsnytten av ulike sikringstiltak opp mot tap av natur- og kulturverdier. Denne modulen beskriver problemstillinger knyttet til dette, samt verktøy som du kan bruke for å finne ut om tiltaket påvirker naturmangfold, kulturminner, landskap og friluftsinteresser.

Innhold: Kulturminner | Friluftsliv | Naturverdier | Landskap | Videre lesning

Denne modulen er en støttemodul til fase 1: Planlegging.

I prosessen med planlegging og prosjektering av sikringstiltak bør natur- og kulturverdier identifiseres så tidlig som mulig. I noen tilfeller kan hensyn innarbeides i sikringstiltaket, i andre tilfeller må kanskje tap av verdier kompenseres for.

Du må alltid vurdere om det er nødvendig med undersøkelser før detaljprosjektering av tiltaket. Siden tiltaket kan få negativ påvirkning for enten dyre- og plantearter, kulturminner eller landskap, kan funn av for eksempel truede arter, i ytterste fall medfører at tiltaket må utsettes eller at det ikke kan gjennomføres.

Merk at ingen av databasene, for naturmangfold, kulturminner, landskap og friluftsinteresser, er fullstendige da de kontinuerlig blir oppdatert etter hvert som nye arter/funn oppdages. I Norge har vi kartlagt mye natur, men mesteparten av landet er ikke kartlagt med tanke på for eksempel rødlistede planter og insekter. 

Kulturminner

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, det vil si lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon. Kulturminner kan både være fra fjern og nær fortid. Det kan være helleristninger, gravhauger, boplasser, kulturlandskap og lignende. Noen av disse sporene er uerstattelige og verdifulle kilder til kunnskap.

Noen ganger kan det dukke opp kulturminner under arbeid. I slike tilfeller skal arbeidet straks stanses og den regionale kulturminneforvaltningen (fylkeskommunen) varsles. I planleggingsfasen bør tiltakshaver derfor sjekke ut om det finnes kjente kulturminner i eller i nærheten av tiltaksområdet. Oversikt over kjente kulturminner finner du på Kulturminnesøk.

Friluftsliv

Friluftsliv kan defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft for å få miljøforandring og naturopplevelse. Ønsket om naturkontakt og naturopplevelser er kanskje det som skiller friluftsliv fra andre fritidsaktiviteter. Utøvelse av friluftsliv kan i prinsippet foregå over alt i friluft, så det er meget sannsynlig at for eksempel bygging av en flomvoll vil kunne påvirke utøvelsen av friluftsliv på en eller annen måte. Alle tiltak bør derfor vurderes til i hvilken grad friluftslivet vil påvirkes både i anleggsfasen og etter endt arbeid. Hvis tiltaket vurderes til å ha en negativ påvirkning for utøvelse av friluftsliv, må det vurderes avbøtende tiltak eller ses på alternative løsninger. I enkelte tilfeller kan ødeleggelse av et område kompenseres med etablering/tilrettelegging av samme aktivitet et annet sted. I planleggingen av tiltak vil kommunen, fylkesmannen og eventuelle lag/velforeninger (for eksempel jeger og fiskeforeninger) være gode høringsparter.

Naturverdier

Mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og de økologiske prosessene. Økosystemets funksjon, struktur og produktivitet skal ivaretas så langt det anses rimelig, og arter og deres genetiske mangfold skal ivaretas slik at det opprettholdes levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesområder.

FN anser menneskers økende arealbruk, i tillegg til klimaendringer, som den største trusselen verden står overfor i dag. Menneskenes stadig økende arealbruk ødelegger andre arters habitater slik at de økologiske prosessene forringes og arter dør ut. Noen naturtyper der det for eksempel skal utføres anleggsarbeid, kan være spesielt verdifulle for eksempel fordi naturtypen, som raviner eller flommarkskog, er naturtyper som er truet, eller at naturtypen er levested for truede arter.


I Norge har vi ulike databaser der vi for mange lokaliteter kan finne registreringer av truede naturtyper, arter, oversikt over vannkvalitet i vassdrag og lignende. Slike offentlige databaser er viktige verktøy for forvaltningen, men også et nyttig oppslagsverk for allmennheten. Ved planlegging av tiltak i vassdrag vil slike databaser også kunne gi oss informasjon om vassdraget er vernet, eller om det er andre forhold som må tas ekstra hensyn til. Skredvifter er kan også være viktige naturområder. Viktige databaser for sjekk av naturverdier er Naturbase, Artsdatabanken, Vann-Nett og NVE sine kartjenester

Landskap

Et sikringstiltak kan medføre en stor landskapsmessig endring. Det viktig at vi vet hva vi gjør, og hva vi ønsker å oppnå eller bevare når vi endrer landskapet. Derfor er det også viktig å analysere landskapet som skal endres.

Innen fagfeltet landskap skiller man også ofte mellom naturlandskap og kulturlandskap, selv om det landskapet vi har rundt oss som regel er en blanding av disse to. Naturlandskapet er i hovedsak naturelementene slik det ble dannet og er formet av naturlige prosesser. Kulturlandskapet er summen av alle de spor man finner i landskapet etter menneskets bruk og innføring av bygde element. Dette er summen av alt det vi finner av kulturminner, bygninger og spor i jorden.

Som regel vil man gjerne styrke landskapsrommets sterke formelement, eller sette inngrepet i kontrast til dette. Når det gjelder å tilpasse selve inngrepet til elveløpets eller fjellsiden/dalrommets landskapsrom, kan det være nyttig å gjøre disse vurderingene i samarbeid med en landskapsarkitekt. Når et sikringsanlegg skal legges langs elveløpet eller i en dalside, bør man være bevisst fra starten av om man ønsker at dette skal gå i ett med naturen, eller stå i kontrast og kunne leses som et bygd og menneskeskapt element.

Uansett hvilket valg man gjør knyttet til landskapsopplevelsen og kulturminnene må man sørge for at vassdraget og naturen gis levevilkår som er de beste for fisk og det biologiske mangfold for øvrig. Dette gjøres best i samarbeid med biologer, limnologer og fagfolk med tilsvarende kompetanse.

Videre lesning og referanser

Miljødirektoratet (2019) Kulturlandskap. Tilgjengelig fra: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/kulturlandskap/ (Hentet: 21. november 2019).

Riksantikvaren (2019) Veiledere landskap. Tilgjengelig fra: https://www.riksantikvaren.no/veiledere/landskap/ (Hentet: 9. september 2020).

Statens vegvesen (2017) Arkitektur og landskapTilgjengelig fra: https://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Miljo+og+omgivelser/Arkitektur+og+landskap (Hentet: 21. november 2019).

Nyttige databaser

Kulturminner 

Naturverdier 

Merk: Ingen av databasene er fullstendige. De blir kontinuerlig oppdatert etter hvert som nye arter/funn oppdages, enten gjennom kartlegging eller tilfeldige oppdagelser.

Høringsparter og fagområder som kan kobles inn

Friluftsliv

  • Kommunen
  • Fylkesmannen
  • Eventuelle lag/velforeninger, f.eks. jeger- og fiskeforeninger

Naturverdier

  • Biologer
  • Limnologer

Landskap

  • Landskapsarkitekt