Sist revidert: 05.06.2020. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Godt kartgrunnlag er essensielt til alle faser av sikringsarbeidet. Denne modulen gir deg oversikt over relevante geografiske data, hvor du får tak i det og hvordan du bruker det.

Innhold: Hvor få tak i geografiske dataBruk av geografiske data | Oversikt over geografiske data | Videre lesning

Denne modulen er en støttemodul til fase 1: Planlegging.

Geografiske data, eller geodata, kan være et bredt spekter av data der fellesnevneren er data som er koblet til et sted det er stedfestet data med en geografisk posisjon, for eksempel med koordinater for breddegrad og lengdegrad. Virkelige objekter på bakken blir omgjort til forenklede dataobjekter eller som inntegnede polygoner, linjer eller punkt på analoge kart.

Hvor få tak i geografiske data?

Hovedportalen i Norge for alle offentlige geografiske data heter Geonorge. Dette er en inngangsportal til

  • de ulike etatenes og kommunenes kartdata og kartportaler
  • API-er og karttjenester
  • nedlastning av kartdata

Alle kartdata som er nevnt i denne modulen, bør du kunne få tilgang til via Geonorge. Fra Geonorge kan du også laste ned FKB-data (Felles kartdatabase), som skal være de mest detaljerte kartdataene. Geonorge er derfor et fint sted å starte når du skal finne, bruke eller laste ned kartdata, og det lønner seg å bli litt kjent med nettsiden.

For terrengdata generert fra laserskanning (LiDAR) eller flyfotografering har Kartverket utviklet en egen innsyns- og nedlastningsløsning kalt Høydedata. Her kan du laste ned data i flere ulike formater, både som punktskyer (LAZ og zLAS) og som rasterdatasett (GeoTIFF). Figur 1 viser eksempel på en punktsky som man kan inspisere direkte i Kartverkets løsning.

Figur 1. Eksempel på punktsky sett gjennom løsningen til Høydedata. Her er det lagt på en terrengprofil. Det finnes flere andre verktøy i løsningen som du kan bruke for å utforske punktskyene som blir brukt i terrengmodellene på Høydedata.

Figur 1. Eksempel på punktsky sett gjennom løsningen til Høydedata. Her er det lagt på en terrengprofil. Det finnes flere andre verktøy i løsningen som du kan bruke for å utforske punktskyene som blir brukt i terrengmodellene på Høydedata.

For nye og historiske flyfoto (ortofoto), er portalen Norge i bilder uvurderlig. Her kan du finne flybilder fra mange ulike årstall, og noen flybilder er så gamle som fra 1930-tallet!

Hva gjør du dersom det ikke finnes gode eller nye nok terrengdata eller ortofoto for området som er av interesse? En mulighet er å kjøpe inn dronetjenester for laserskanning (3D-modell) eller for dronefotografering (ortofoto og 3D-modell fra bildematching). Da er det en fordel om leveransen følger visse minstekrav som Kartverket stiller, slik at disse dataene trygt kan bli tatt vare på gjennom forvaltningsløsningene Norge i bilder og Høydedata. Oppdragene som dere bestiller bør derfor utføres i henhold til siste versjon av standardene

For tilgang til NVE sine egne kartdata, se egen grå boks. NVE har en enkel kartinnsyn for de ulike temakartene NVEs kartkatalog. NVE Atlas er en mer avansert kartinnsyn, hvor du kan gjøre ulike spørringer, filtreringer og enkle analyser av dataene. Du kan også tegne inn polygoner, linjer og punkt og laste disse ned som "shapefiler" eller liknende til bruk på din egen PC.

NVEs kartsider

NVE Atlas alt på ett sted!

NVEs kartkatalog katalog over våre kartverktøy og fagdata

NVEs nedlastningsside når du trenger kartdata på egen maskin

NVEs WMS-tjenester koble opp våre fagdata som WMS

Nyttige kartportaler

Geonorge – portal for alle offentlige geodata i Norge

Høydedata – detaljerte høydedata og terrengmodeller for landområdene

Kilden – kartinnsyn for Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt kartinnsyn

NADAG – Nasjonal database for grunnundersøkelser

SePlan – kartverkets innsynsløsning for planer til høring

Norgeskart – samling av flere datasett til Kartverketet

Norge i bilder – ortofoto (flyfoto) fra hele landet

Skredregistrering skredhendelser og registreringsløsning

Flomhendelser – informasjon om norske flom­hendelser

Visste du at ...

FKB-data krever som regel at du har en GeoID-tilgang. Dette kan du lese mer om på siden Tilgang og passord fra Geonorge.

GeoID erstatter det som tidligere het BAAT-bruker.

Veiledningsvideoer fra Geonorge

På siden Brukerveiledning for Geonorge finner du flere veiledningsvideoer som viser hvordan du bruker viktige funksjoner i Geonorge.

Hva har du tenkt å bruke geografiske data til?

Hva du skal bruke geografiske data til, avgjør i hvilken grad du trenger tilgang til dataene. I denne sammenheng, kan vi dele bruk av geografiske data i tre hovedgrupper:

  1. Se på data, gjøre enkle filtreringer/spørringer og få opp egenskapsdata (attributter) om enkelte objekter.
  2. Se på data, inkludert varierende muligheter for filtreringer og spørringer. Dette i sammenheng med egne datasett og prosjekter.
  3. Utføre avanserte analyser, filtreringer, spørringer og ha mulighet til å redigere i datasettene (slette, legge til og endre objekter og egenskaper). Prosjektere tiltak i terrenget med prosjekteringsverktøy som Gemini, AutoCAD, Novapoint og andre.

Gruppe 1

Hvis du skal bruke dataene slik som skissert i gruppe 1, er det ofte tilstrekkelig å bruke kartportaler som dataeieren tilbyr. Eksempler kan være NVE Atlas, NIBIOs kartportal Kilden og Høydedata. Det er ulik grad av mulighet for analyser av dataene i disse kartportalene. NVE Atlas tilbyr blant annet muligheter for enkle analyser, spørringer og filtreringer, og har en rekke funksjonaliteter, slik som å tegne inn punkter og polygoner. Ofte kommer du langt med kun å jobbe i disse mer avanserte kartportalene. I NVE Atlas er det også mulig å "slå på" flere andre relevante kartlag som ikke er NVE sine data, slik som Statens vegvesen sine kvikkleirepunkt og områder, kartverkets data over administrative grenser og NGU sine datasett over marin grense og mulighet for marin leire. I Høydedata kan du se på punktskyer i 3D, tegne opp høydeprofiler eller se på detaljerte helningskart og skyggerelieffkart. 

Gruppe 2

Hvis du skal bruke dataene slik som skissert i gruppe 2, kan det ofte være nyttig å bruke karttjenester/API-er slik som WMS-, WFS- og WCS-tjenester eller REST-API-er. For nærmere forklaring av de ulike begrepene og hva de gir av muligheter, se nederst på denne siden under overskriften Relevante begrep. Med nett-tjenester som WMS kan du enkelt koble dataene til ditt eget prosjekt i ditt GIS- eller prosjekteringsverktøy. En fordel ved å bruke slike tjenester er at symbologien til datasettene bevares, og at du alltid bruker de sist oppdaterte dataene fra dataeier. Ved nedlastning av data vil datasettet raskt kunne bli utdatert, og du må sørge for å jevnlig laste ned datasettene på nytt. Ulempen med WMS-tjenester er at det ikke kan utføres analyser eller spørringer med dataene, og du kan ikke redigere i datasettene, slik som å legge til objekter, endre objekter eller slette objekter. Med WFS- og WCS-tjenester kan du derimot også utføre analyser av dataene, og med WFS-tjenester kan du også utføre spørringer på vektordataene. Skal du redigere i datasettet må du laste ned dataene til din egen PC se gruppe 3.

Gruppe 3

For å gjøre mer avanserte analyser av geografiske data, eller for å kunne redigere i ett datasett, må du ofte laste ned dataene til din egen PC. NB pass på! Ved nedlastning av data vil datasettet raskt kunne bli utdatert, og du må sørge for å jevnlig laste ned datasettene på nytt for å sikre oppdaterte data. Når du har lastet ned dataene, kan du legge til dataene til ditt GIS- eller prosjekteringsverktøy. Nå kan du gjøre hva du måtte ønske med dataene! Du kan for eksempel gjøre følgende:

  • Prosjektere tiltak i terrenget detaljerte terrengdata i kombinasjon med data om bygninger, veier, annen infrastruktur og flybilder danner basis for et godt grunnlag for å kunne prosjektere alt fra veier, fyllinger, skjæringer og sikringstiltak. Mange prosjekteringsverktøy og GIS-verktøy tilbyr nå feltapplikasjoner tilpasset mobil og nettbrett, slik at du også kan ta med deg kartdataene ut på befaring og gjøre registreringer rett i applikasjonen. Eksempler på feltapplikasjoner er Survey123 og Collector for ArcGIS, begge fra Esri.
  • Romlige analyser (vektordata) du kan gjøre romlige analyser på objektene du analyserer, slik som ulike overlagsanalyser (eksempelvis "clip", "erase", "intersect" og "union"). Du kan utføre konsekvensanalyser som for eksempel å telle opp antall bygninger eller personer innenfor en faresone, eller du kan lage en buffersone rundt ett objekt av interesse. Mer informasjon om overlagsanalyser, kan du lese på Esri sin nettside An overview of the Overlay toolset
  • Statistiske analyser (vektor- og rasterdata) du kan gjøre statistiske analyser basert på attributtinformasjon eller på de geometriske egenskapene til objektene du analyserer, eller på pikselverdiene hvis du analyserer rasterdata. Du kan summere opp attributtinformasjon, finne gjennomsnittsverdier, standardavvik, "range", laveste og høyeste verdi med mer. 
  • Spørringer, filtreringer og selektering av objekter (vektordata) du kan utføre spørringer på ett datasett for å velge ut de objektene og den informasjonen du er interessert i. Videre kan du utføre romlige selekteringer rett i kartet ved å bruke datamusa eller basert på attributtinformasjon. Du kan også filtrere datasettene basert på informasjon som ligger i attributt-tabellen.
  • Redigere objekter og attributter (vektordata) du kan endre, legge til og slette objekter og du kan slå sammen objekter. Du kan også legge til nye attributter, slette attributter og endre attributtinformasjon tilknyttet objektene.
  • Terrenganalyser (rasterdata) med terrengmodeller kan du utføre ulike analyser av terrenget, slik som siktanalyse, beregning av helning, kurvatur (finne konkave og konvekse overflater), dreneringslinjer, "flow accumulation" og nedbørsfelt. Du kan også generere høydekoter hvis du foretrekker å bruke høydekoter.

Når du laster ned geografiske data må du selv legge til symbologi for datasettene. Noen dataeiere tilbyr LYR-filer for symbologi, som kan brukes hvis du bruker ArcMap eller ArcGIS Pro. I NVE sin kartkatalog, under Metadata, får du en oversikt over metadata tilhørende de ulike temakartene, blant annet med mulighet for å laste ned tegneregler (PDF) for de fleste av datasettene til NVE. Tegnereglene inneholder blant annet RGB-verdiene som brukes for å symbolisere farge.

Figuren viser eksempel på hvordan punkt, linje og polygon blir representert som henholdsvis vektor- og rasterdata.

Figuren viser eksempel på hvordan punkt, linje og polygon blir representert som henholdsvis vektor- og rasterdata.

Hvordan koble opp mot WMS-tjenester?

Under er det lenket opp til informasjon om hvordan du kobler opp mot WMS-tjenester for noen kjente GIS-programvarer.

Figuren viser de fire vanligste overlagsanalysene som man kan utføre for overlappende polygoner.

Figuren viser de fire vanligste overlagsanalysene som man kan utføre for overlappende polygoner.

Oversikt over ulike geografiske data

Listen under er alfabetisk sortert og gir en oversikt over ulike geografiske data, hvor du kan laste ned dataene til din egen PC eller se på dataene i kartløsninger på nett. Les om de temaer som er relevante for ditt prosjekt.

Aktsomhetskart

Aktsomhetskartene viser hvilke arealer som kan være utsatt for skred- eller flomfare. Kartene er gjerne automatisk generert ved hjelp av GIS og basert på en terrengmodell. Det er ulik detaljeringsgrad og datagrunnlag på de ulike aktsomhetskartene. Aktsomhetskartene blir gjerne brukte i overordnet arealplanlegging (f.eks. kommuneplan) for å hindre utbygging i skredfarlige områder. Bruk detaljerte faresonekart der de finnes!

Mer informasjon om de ulike aktsomhetskartene for skred finner du på NVEs side Aktsemdkart.

Kartene finnes i NVEs kartkatalog:

Arealbruk

For området som skal sikres, bør du ha oversikt over hva området er regulert som, og hva som er gjeldende reguleringsplan. En del planer finnes i dag digitalt, enten i lokale kartløsninger eller i kartløsningen til Kartverket som heter SePlan. Hvis du ikke finner planen digitalt, så bør du kunne finne informasjon om reguleringsplaner på kommunens nettsider.

Bebyggelse

For oversikt og detaljer over utsatt bebyggelse kan det lastes ned FKB-bygningsdata fra Geonorge, eller du kan sjekke detaljer om bygninger på Se eiendom.

NB! Du må ha en GeoID-bruker (tidligere BAAT-bruker) for å kunne laste ned FKB-data. Du kan søke om å få egen bruker på siden Norge digitalt.

For informasjon om antall personer som bor i ett område, kan du f.eks. bruke Statistisk sentralbyrå (SSB) sine datasett: Befolkning på rutenett 250 m. Grunnlaget for dataene er folkeregistrert befolkning knyttet mot adressepunkter i matrikkelen, som er summert sammen for 250 x 250 m rutenett. For bruk og nedlastning, gå til Geonorge sine nettsider og søk på f.eks. "Befolkning på rutenett". SSB viser også dataene i sitt eget kartinnsyn Kart fra Statistisk sentralbyrå.

Hvis du ønsker å se på konsekvenser for personer og bebyggelse m.m. i allerede kartlagte kvikkleiresoner, så har NVE ett eget konsekvensberegningsverktøy som finnes i temakart for kvikkleiresoner (tilgang gjennom NVEs kartkatalog). Dette verktøyet vil høyst trolig også kunne brukes for andre typer faresoner i nær fremtid.

Faresonekart for skred i bratt terreng og flom

NVE produserer detaljerte faresonekart for skred i bratt terreng og for flomfare. Det blir produsert faresoner som er iht. sannsynlighetene som blir brukt i TEK17. NVEs faresonekart er tilgjengelig på NVE sin kartkatalog. Rapportene som medfører faresonekartene kan gi verdifull tilleggsinformasjon.

For skred blir det kartlagt faresoner med sannsynlighet for skred i løpet av ett år på >1/100 (hundreårsskredet), >1/1000 og >1/5000. Faresonekartleggingen er basert på GIS-analyser, manuelle observasjoner av flyfoto og terrengdata, befaringer, modellering og historiske hendelser som er registrert i området som skal kartlegges. Punktdataene som medfølger faresonene gir informasjon om hvilke skredtype som er antatt å være dimensjonerende for området.

For flom blir det kartlagt faresoner med sannsynlighet for flom i løpet av ett år på >1/20, >1/200 og >1/1000. Ofte er det også lagt på et klimapåslag. Tidligere ble det brukt sannsynligheter på >1/10, >1/100 og >1/500. Kartlegging av flomfare er basert på hydraulisk analyse/modellering og tverrprofiler.

For nedlastning av faresoner, gå til NVE sin side for nedlastning av kartdata.

Kulturminner

Kulturminner iht. Lov om kulturminner (kulturminneloven), innbefatter alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (§ 2)

Riksantikvaren har ansvar for datasett som omhandler kulturminner. Enkelt innsyn i kulturminner finnes på kart.

WMS-lag finnes hos Geonorge:

De ulike kulturminnene kan også lastes ned fra Geonorge.

Kvikkleire

For informasjon om fare for kvikkleireskred på kart, se Kvikkleire på NVE temakart. Kartet inneholder også informasjon om marin grense, kvikkleirepunkt og -områder (lilla farge) fra Statens vegvesen der de har funnet kvikkleire under sine veiprosjekter. Disse lilla kvikkleireområdene er ikke avhengig av topografi, men alle områder der det er funnet kvikkleire er tatt med.

NVEs side Kvikkleireskred gir informasjon om kartlegging av fare for kvikkleireskred. Kvikkleiresoner kan lastes ned fra NVEs side Nedlasting av fagdata fra NVE, eller du kan bruke NVEs WMS-tjenester.

Alle områder under marin grense er ansett som aktsomhetsområder for kvikkleire.

For info om grunnforhold, gå til NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser).

Geologiske data

Hva finnes av data om geologi og løsmasser i området? NGU har geologiske data, og det er mulighet både for nedlastning og å se på dataene i kartløsninger.

På NGUs hjemmeside finner du informasjon om

Hvis du kun skal se på kartene, så kan du bruke NGU sine kartløsninger:

Vær observant på at det er stor forskjell på detaljeringsgrad på kartene. NGU sin Kartkatalog Oversikt over tilgjengelige kart viser hvor det er kartlagt og i hvilken detaljeringsgrad det er kartlagt.

Grunnforhold – NADAG

For informasjon om grunnforhold, sjekk kartportalen Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). NADAG gir informasjon om grunnundersøkelser og geotekniske rapporter. NADAG er driftet av NGU og er et samarbeidsprosjekt av NGU, Statsbygg, Statens vegvesen, NVE og Bane NOR.

Hvis du har utført grunnundersøkelser i forbindelse med sikringsanlegg, er du sterkt oppfordret til å sende informasjon om grunnundersøkelsene, samt annen geoteknisk informasjon til NADAG. Se brukerveiledningen på siden Levering av data til Nasjonal database for grunnundersøkelser fra NGU.

Grunnvannsdata – GRANADA

GRANADA – Nasjonal grunnvannsdatabase inneholder informasjon om brønner og grunnvannsressurser, samt tilgjengelige vannkvalitetsdata og rapporter. All brønnboring skal meldes inn til NGU, som registrerer brønnene inn i GRANADA. Databasen inneholder viktige opplysninger om ca. 93 000 brønner og kilder i hele Norge, og gir informasjon om (NGU, 2018)

  • brønner boret i fjell og løsmasser
  • kilder/oppkommer
  • grunnvannsressurser
  • grunnvannskvalitet
  • overvåking av grunnvann
  • rapporter og grunnvannsundersøkelser

Databasen er kartbasert og driftet av NGU. Mer info finnes på NGUs side GRANADA.

Marin grense og mulighet for marin leire (MML)

Er området under marin grense? Eller er du usikker om området ligger under? Sjekk kartsiden Løsmasser – Nasjonal løsmassedatabase til NGU og velg kartlaget "Marin grense og mulighet for marin leire (MML)". Kartlaget er et produkt fra NGU og gir deg informasjon om sannsynligheten for at du kan finne marin leire på et punkt utfra hvilke sedimenter som finnes på overflaten. Kartlaget er derfor generert ut i fra løsmassekartene fra NGU, og detaljeringsgraden på løsmassekartene bestemmer dermed hvor nøyaktig MML-kartlaget er for en lokalitet.

Du kan lese mer om dette på NGUs sider om Marin grense og Mulighet for marin leire (MML).

Miljø

Før man vurderer sikringsløsning må man skaffe seg god oversikt over miljøforholdene både på stedet og i vassdraget generelt (dvs. helhetlig tilnærming). Eksisterende miljøverdier, miljøproblemer (forurensning, uønskede arter m.m.) og mulige miljøforbedringer bør vurderes. Miljødirektoratet har et datasett som gir nyttig informasjon. I tillegg bør det skaffes oversikt over eksisterende menneskelige inngrep og eventuelle miljøtiltak som er gjennomført i området. Nedenfor gis forslag på nettsteder der du kan finne viktig informasjon tilknyttet miljø. Mer informasjon om de ulike databasene finner du på Miljødirektoratets nettsider.

Ofte er det vanskelig å få oversikt over de mange miljøparameterne i et vassdrag. En tidlig kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling eller miljøansvarlig i kommunen er ofte nyttig.

Miljødirektoratet har alle kart tilgjengelig for nedlastning, WMS-tjenester og innsynsløsninger på siden Kartkatalog.

Naturfarehendelser

I planleggingsfasen kan det være nyttig å ha oversikt over historiske skred- og flomhendelser. NVE har både en skredhendelsesdatabase og en kommende database over flomhendelser (Flomhendelser.no) som kan gi nyttig informasjon.

Skredhendelser er NVEs skredhendelsesdatabase som gir informasjon om tidligere skred og hvor de har gått. Kartkatalogen tilbyr enkelt kart for å se på disse dataene. Hvis det blir oppdaget skredhendelser som ikke er registrert fra før i databasen, så oppfordres det til å registrere skredhendelser på nettsiden Skredregistrering. Hvis det skulle skje noen skredhendelser under arbeidet med sikringsanlegget, så gjør registrering først gjennom Regobs sitt jord- eller snøskjema så beredskapsmyndighetene raskt kan få informasjon. Deretter kan du legge inn mer informasjon om skredet på skredregistrering.no. OBS! Det tar 48 timer fra skredhendelsen blir overført fra Regobs til Skredregistrering.no.

Flomhendelser er NVEs database over flomhendelser. Portalen ble offentliggjort høsten 2019 og er relativt ny. Foreløpig er det få hendelser som er lagt inn i databasen, men det vil fortløpende bli lagt inn mer. Databasen er i stor grad kartbasert, og inneholder blant annet informasjon om vannføring/vannstand, skader og konsekvenser, flomstørrelser, feltobservasjoner (Varsom Regobs), veimeldinger, bilder og annen dokumentasjon. NVE har også en eldre database Historiske flommer gjennom tidene som gir oversikt over historiske flommer.

Hendelsesdata for flom (eldre database) og skred kan lastes ned fra siden Nedlasting av fagdata fra NVE eller du kan bruke siden for NVEs WMS-tjenester.

Samferdsel og infrastruktur

For oversikt over veier, skogsveier, jernbane, broer, kulverter, stikkrenner osv., så kan man laste ned FKB-data gjennom Geonorge. NB! Du trenger tilgang til en GeoID-bruker.

For informasjon om veier kan du også bruke kartløsningen til Statens Vegvesen som heter Vegkart, hvor de har data fra Norges vegdatabank (NVDB).

For informasjon om kulverter, broer og stikkrenner så finnes det i FKB-Bygningsmessige anlegg (FKB-BygnAnlegg) som du kan laste ned fra Geonorge.

Skog, natur- og landskapstyper

NIBIO har kart over skog, natur og landskapstyper. Viktigst er arealressurskartene som kommer med ulik detaljeringsgrad og tilpasset ulike målestokker. I arealressurskartfamilien finnes AR5, AR50 og AR250 der AR5 er hovedproduktet og den mest detaljerte. AR50 og AR250 er i stor grad bygd på AR5 og generalisering av denne. Mer informasjon finnes på NIBIOs nettside Arealressurskart.

Det finnes noe informasjon om Vernskog på NIBIO sine nettsider. I denne sammenheng betyr vernskog skog som tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader.

Informasjon om skog utover AR5 finnes i skogressurskartet SR16, som er et heldekkende datasett som gir oversikt over utbredelsen og egenskaper ved landets skogressurser. Dette datasettet er fremstilt fra flere ulike kilder (noe fra laserskanning), for mer informasjon se NIBIOs nettside Skogressurskart (SR16).

NIBIOs hovedkartløsning heter Kilden, der alle data fra NIBIO er samlet for innsyn. Ellers har NIBIO WFS-tjenester og WMS-tjenester. På siden Nedlasting av kartdata kan du laste ned data fra NIBIO til bruk på eget kartverktøy og for egne analyser.

Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for naturvariasjon, som også inkluderer kart over natursystemer, landskap, arter og naturvernområder. Det er miljødirektoratet som forvalter og er ansvarlig for NiN. Med tiden er det planen at skog som beskytter mot skredfare, skal inngå som del av NiN. NiN-kart har sin egen hjemmeside med informasjon og kart, og det finnes karttjenester på Geonorge.no under siden Naturtyper i Norge - Landskap.

Sikringsanlegg (eksisterende)

NVE har i 2018 og i 2019 gjort store oppdateringer for informasjon om eksisterende sikringsanlegg gjennom den nye databasen for sikringer, kalt SIKRID (NB! Databasen er fortsatt ikke offentlig tilgjengelig). Databasen inkluderer også kart over sikringsanlegg, og dette kartet finnes åpent tilgjengelig på NVE sin kartkatalog Sikringstiltak.

Terrengdata

Finnes det terrengdata for området? For oversikt over hvilke områder som skal være laserskannet, eller for hvilke områder hvor det er planlagt laserskanning, kan du gå nettsiden NDH STATUS som er ett dynamisk kart som gir deg status på prosjektet Nasjonal Detaljert Høydemodell (NDH). For nedlastning av terrengdata eller for å se på detaljerte helningskart eller skyggekart, eller for å lage høydeprofiler, gå til Kartverkets innsynsløsning – Høydedata.

Hvis du vet at det skal ha vært laserskannet i området, men ikke finner noe data, så kan det hende at dataene enda ikke er lastet opp i løsningen. Send da epost til kartverkets gjeldende regionkontor og forhør deg!

Krav til oppløsning på terrengmodellen du skal bruke kommer selvfølgelig an på type prosjekt, men generelt bør laserdataene som brukes være på minimum 2 pkt/m2 og godkjent som del av NDH-prosjektet. I sikringstiltak bør ofte laserdataene ha en punkttetthet på 5 pkt/m2. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om det trengs en høyere detaljeringsgrad. Det finnes også enkelte prosjekt med tilgjengelig dybdedata for både elver, innsjøer og havbunn i samme løsning. Gjennom løsningen går det an å laste ned både digitale terrengmodeller (DTM) og overflatemodeller (DOM). En digital terrengmodell representerer bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter. En overflatemodell viser i motsetning terrengoverflaten inkludert både toppen av bebyggelse og vegetasjon (Statens kartverk, 2013), og kan gi verdifull informasjon om blant annet skogforhold. Du kan også velge mellom å laste ned rasterdata eller de originale laserfilene (LAZ- og zLAS-filer).

Vanndata

I NVEs kartkatalog, under tema vann, finner du kart over:

  • Nedbørsfelt (REGINE) – den nasjonale hydrografiske inndelingen av vassdragene
  • Innsjødatabase – hydrologisk informasjon og nasjonalt løpenummer til innsjøer og vann større enn 2500 m²
  • Elvenett (ELVIS) – den landsdekkende elvenettverkdatabasen med hovedelver og sideelver

Gå til NVEs side Nedlasting av fagdata fra NVE for nedlastning av disse vanndataene.

Du kan lese mer om REGINE og ELVIS på NVEs side Vassdragsdata.

I kartløsningen Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-Analyse (NEVINA) kan du generere nedbørsfelt, og det beregnes en rekke feltparametere og flom- og lavvannsindekser for et punkt på en elvestreng.

Vann-nett er en portal for informasjon om vann i Norge, og kan gi nyttig informasjon for de som skal planlegge sikringstiltak mot flom. Portalen inneholder informasjon om blant annet miljøtilstand og tiltak i innsjøer og elver.

Kartverket produserer også vanndata med polygoner og linjer over den geografiske beliggenheten og formen til elver, bekker og innsjøer. Disse dataene er manuelt digitalisert fra flyfoto og laserdata. Dataene som skal være mest detaljerte er FKB-Vann fra Geonorge og de kan lastes ned med GeoID-bruker. Hvis du ikke har en GeoID-bruker og ikke trenger høy detaljeringsgrad, kan du bruke N50 Kartdata til Kartverket som også kan lastes ned fra Geonorge.

Verneplan for vassdrag

Verneplan for vassdrag består av 389 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.

Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt, og gjelder først og fremst vern mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Du kan lese mer om Verneplan for vassdrag på NVE sine nettsider.

Relevante begrep

Attributter: er egenskapsdata tilknyttet kartobjekter. En attributt-tabell er en tabell der hver kolonne utgjør en attributt. En attributt kan for eksempel være kommunenavn for polygoner over kommuner, eller det kan være antall personer som er registrert på ett adressepunkt.

DHM: er akronym for digital høydemodell (DEM - digital elevation model på engelsk), og er en representasjon av en høydeoverflate gjennom et regelmessig rutenett med z-verdier (rasterdata) eller i et mer uregelmessig mønster som beskriver flatens knekklinjer (f. eks gjennom en TIN). DHM er typisk brukt til å representere den bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter (Statens kartverk, 2013).

DOM: er akronym for digital overflatemodell (DSM - digital surface model på engelsk), og er en DHM som også inkluderer vegetasjon og menneskeskapte objekter (slik som takflater til bygninger) i høydeverdiene (Statens kartverk, 2013).

DTM: er akronym for digital terrengmodell, og er en DHM som beskriver den bare terrengoverflaten, uten vegetasjon og menneskeskapte objekter (Statens kartverk, 2013).

GIS (Geografiske informasjonssystemer): programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon (Ørstavik, 2015).

Punktsky: en "sky" med punktinformasjon i 3D-rommet, og som vanligvis forbindes med terrenginformasjon (med eller uten vegetasjon) eller 3D-representasjon av bygninger og infrastruktur gjennom laserskanning eller flyfotografering. For terrengmodeller eller overflatemodeller får hvert punkt tildelt en klasse utfra hva punktet representerer (eksempelvis bakkepunkt, bruer, kraftlinjer, vannflater, vegetasjon), og punktet får tildelt en høydeverdi og blir georeferert. Den vanligste filtypen for punktskyer er LAS, som er et binært format. LAS kan komprimeres til en filtype som heter LAZ.

OGC (The Open Geospatial Consortium): er en internasjonal frivillig organisasjon for fritt tilgjengelig standardisering av kartdata. I OGC samarbeider mer enn 280 kommersielle-, statlige-, ikke kommersielle- og forskningsorganisasjoner over hele verden for å utvikle og samordne standarder for GIS (OGC, u.å.).

Rasterdata: består av en matrise av celler/piksler organisert i rader og kolonner, slik at det danner et grid. Hver celle har en verdi som representerer informasjon, slik som for eksempel temperatur eller lysintensitet. Raster kan for eksempel være digitale bilder, satellittbilder, skannet kart eller raster som er generert basert på verdier i rader og kolonner (Esri, u.å. nr. 1).

Vektordata: koordinatbasert datamodell som representerer geografiske objekter med punktdata, linjer eller polygoner (arealer). Vektordata er nyttig for å lagre data som har diskrete grenser, slik som landegrenser, kommunegrenser, veier og bygninger. Hvert objekt har egne attributter (egenskaper) som tilhører objektet (Esri, u.å. nr. 2).

WCS (Web Coverage Service): er en tjeneste som leverer rasterdata med tilhørende celleverdi, slik som for eksempel høydeverdier fra en digital høydemodell eller pikselverdier fra et flybilde. Med WCS-tjenester går det an å gjøre analyser av dataene, i motsetning til WMS-tjenester (Esri, u.å. nr. 3).

WFS (Web Feature Service): er en tjeneste som leverer kartobjekter (features) med tilknyttet attributtinformasjon. Med WFS-tjenester kan brukeren gjøre alle slags romlige analyser og både romlige spørringer og spørringer på attributtinformasjon (Esri, u.å. nr. 4).

WMS (Web Map Service): er en tjeneste som kun leverer bilder av georeferte kart. Ofte inneholder tjenesten også en fil (SLD-fil) som spesifiserer hvordan kartlaget skal bli symbolisert. Det går ikke an å gjøre analyser eller spørringer med WMS-tjenester (Esri, u.å. nr. 5).

For flere ord- og begrepsforklaringer, se ordlista GIS Dictionary som Esri har laget.

​​Videre lesning og referanser

Esri (u.å. nr. 1) What is raster data? Tilgjengelig fra: http://desktop.arcgis.com/en/arcmap/10.3/manage-data/raster-and-images/what-is-raster-data.htm (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 2) GIS Dictionary – Vector. Tilgjengelig fra https://support.esri.com/en/other-resources/gis-dictionary/term/7cbd3f7c-e17f-4bb0-a51a-318ccf5b68f1 (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 3) WCS services. Tilgjengelig fra http://enterprise.arcgis.com/en/server/latest/publish-services/linux/wcs-services.htm (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 4) WFS services. Tilgjengelig fra https://enterprise.arcgis.com/en/server/latest/publish-services/linux/wfs-services.htm (Hentet: 24. februar 2020).

Esri (u.å. nr. 5) WMS services. Tilgjengelig fra https://enterprise.arcgis.com/en/server/latest/publish-services/linux/wms-services.htm (Hentet: 24. februar 2020).

NGU (2018) GRANADA. Tilgjengelig fra https://www.ngu.no/prosjekter/granada (Hentet: 24. februar 2020).

OGC (u.å.) Welcome to The Open Geospatial Consortium Tilgjengelig fra: http://www.opengeospatial.org/ (Hentet: 24. februar 2020).

Statens kartverk (2013) Produktspesifiasjon Nasjonal modell for høydedata fra laserskanning (FKB-Laser). Tilgjengelig fra: https://www.kartverket.no/globalassets/standard/sosi-kap3-produktspesifikasjoner/fkb-laser/fkb-laser-v20_2013-02-01.pdf (Hentet: 24. februar 2020).

Ørstavik, E. (2015) Geografisk informasjonssystem. Tilgjengelig fra: https://snl.no/geografisk_informasjonssystem (Hentet: 24. februar 2020).