Sist revidert: 24.08.2020. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Denne modulen gir deg en veiledning i hvordan du kan ivareta krav til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av massebasseng og tilhørende konstruksjoner.

Innhold: Forvaltning | Drift | Vedlikehold | Håndtering av restrisiko med beredskap | Videre lesing

Denne modulen forutsetter at

Massebasseng med tilhørende konstruksjoner er bygget for å holde tilbake masser som elva fører med seg ved flom. Massebasseng må tømmes regelmessig dersom de skal opprettholde sin funksjon. Massebassengene kan ha ulik utforming og tilhørende konstruksjoner som kan være bygget av ulike materialer.

I denne modulen gir vi noen eksempler på hvilke utfordringer som først og fremst knytter seg til ansvaret som eier av et sikringstiltak, som er å sørge for at tiltakets kvalitet og funksjon opprettholdes. Vi har derfor under avsnitt Forvaltning, lagt fokuset på tilsynsoppgaven og oppfølging av eventuelle endringer/skader som truer sikringstiltaket sin funksjon. Oppbygging av konstruksjonen kan være svært forskjellig, men tilsyn er nødvendig for alle massebasseng. Vi har angitt hva vi mener du bør ha fokus på under tilsyn og tilhørende rapport med forslag til vedlikeholds-/reparasjonstiltak.

Forvaltning

I tillegg til generelle forvaltningsoppgaver, er massebasseng å betrakte som kritisk infrastruktur. For å opprettholde den forventede funksjon og sikkerhet for sikrede områder, må anlegget til enhver tid ivareta de krav som ligger til grunn for prosjektering og utførelse.

En forutsetning for oppfølging av anlegget i driftsfasen er gode rutiner for tilsyn, rapportering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon.

OBS!

For massebasseng må drifts-/beredskapsorganisasjonen også ha rutiner for oppfølging/overvåking mens flommen pågår.

Les mer om dette i avsnitt Håndtering av restrisiko med beredskap – massebasseng i denne modulen.

Hvordan utføre tilsyn?

Tilsyn med sikringsanlegget kan gjennomføres som beskrevet i NVE faktaark 2/2004 Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag.

Tilsyn gjennomføres rutinemessig for å kartlegge tilførsel av masser og eventuelle skader/slitasje på massebassenget, og skal gi grunnlag for å vurdere eventuelt behov for vedlikehold og utbedring. Hyppigheten av tilsynet bør stå i forhold til konsekvenser hvis sikringstiltaket mister sin funksjon. Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. sier tilsyn minst hvert femte år, men for massebasseng bør tilsyn gjennomføres hvert år. Det er også viktig å iverksette tilsyn etter flommer med tilførsel av masser, og andre hendelser (skred, isganger og så videre) som kan skade anleggene.

Eksakt tidspunkt for tilsyn bør vurderes for hvert enkelt anlegg. Den beste oversikten over skader får du når det er lite vann i elva. I større elver kan det være en fordel å bruke drone ved inspeksjon.

Tips til innhold i tilsynsrapport – massebasseng

I følgende avsnitt gir vi veiledning om hva en tilsynsrapport for massebasseng kan inneholde. Sjekklister og kontrollpunkter må tilpasses det enkelte sikringstiltak/-anlegg. Ved tilsyn av massebasseng og tilhørende konstruksjon bør du se etter:

  • Sår/skader på terskel/bunnlastsperre. Se modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold for mer informasjon om FDV for terskler. Dersom det er skader på konstruksjonen bør du raskt ta kontakt med personer med fagkompetanse for å få avklart om det må utbedres. Tegn på undergraving av konstruksjon skal alltid følges opp.
  • Hvor mye masser det er avlagret i bassenget, og eventuelt lage avtaler om å fjerne masser fra bassenget. For å få en indikasjon på hvor mye masser som er avlagret i bassenget kan drone benyttes til å lage en terrengmodell, dersom det er lite vann i bassenget. Laserdata kan også brukes til å lage en terrengmodell. Innmålinger av massebassenget kan også brukes til å estimere volumet av masser som har lagt seg opp i bassenget, men det er en litt mer tidkrevende metode. Figur 1 viser avlagring av masser i et massebasseng.
  • Vegetasjon i skråningene som står i fare for å velte ut i massebassenget. Trær kan tette åpningen i en bunnlastsperre eller utløpet til et massebasseng.
  • Drivgods som har samlet seg i bassenget og kan tette åpningen.
  • Erosjon i massebassenget og rundt konstruksjonen.
  • Dersom terskelkronen er målt inn ved bygging bør den måles inn på nytt ved tilsyn. Dersom det er avvik i målingene, kan dette indikere setningsskader, som må følges opp av fagfolk. Innmåling etter en flom kan også gi indikasjoner på om terskelen har fått skader etter flommen.
  • Faller konstruksjonen under damsikkerhetsforskriften, må du følge bestemmelsene for tilsyn der.

Dersom massebassenget har erosjonssikring, må tilsynet også sees i sammenheng med den aktuelle erosjonssikringen. Les mer om dette i avsnitt Tips til innhold i tilsynsrapport i modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold.

Figur 1: Bildet viser avlagring av masser oppstrøms Bunnlastsperre Fagervold i Kvam. Ved innløpet har det samlet seg trevirke etter vårflommen i 2018. (Foto: Grete H. Aalstad, NVE)

Figur 1: Bildet viser avlagring av masser oppstrøms Bunnlastsperre Fagervold i Kvam. Ved innløpet har det samlet seg trevirke etter vårflommen i 2018. (Foto: Grete H. Aalstad, NVE)

Forhold for fisk

Tilsynet bør undersøke om forholdene for fisk er tilfredsstillende nedstrøms massebassenget, blant annet om gyteforholdene er som forutsatt i planene. Ofte må forholdet til fisk vurderes av fagfolk på området. Det du kan se etter på befaring er om det finnes substrat av elvegrus/rundstein. Dersom sedimenter har tettet fugene mellom steinene vil hulrommene som kan brukes som skjul for fisk være redusert.

Eksempel på FDV-dokumentasjon

FDV-dokumentasjonen for Bunnlastsperre Fagervold i Kvam er et eksempel på hvordan du kan bygge opp en FDV-dokumentasjon for et sikringsanlegg.

Drift

Tømming av massebasseng

Massebassenget bør tømmes så snart som mulig etter en flomhendelse og når tilsyn har påpekt at det er nødvendig. Dette er viktig for at massebassenget skal opprettholde sin funksjon. Ved etablering av et massebasseng bør bunn og sider bli målt inn, slik at tømming av bassenget kan foregå ved hjelp av maskinstyring.

Ved tømming av basseng er det gjerne områder du bør være forsiktig med å grave i. Dette kan være områder med infrastruktur i bakken, bratte skråningssider og inntil konstruksjonen. Det er svært viktig at det ikke skapes situasjoner med undergraving/skade på konstruksjonen eller utgliding av bratte skråninger. Slike forhold må beskrives i FDV-dokumentasjonen for det enkelte prosjekt.

Når et massebasseng skal tømmes innebærer det gravearbeider i elva med fare for tilslamming og forurensning. Dersom det er laget en reguleringsplan for området, gir den tidspunkt for når du kan tømme massebassenget. I FDV-dokumentasjonen bør det uansett være en avklaring på når massebassenget kan tømmes. Dersom massebassenget skal tømmes utenom det avklarte tidspunktet, må du ta kontakt med Statsforvalteren/fylkeskommunen på forhånd, slik at det blir tatt hensyn til natur og miljø. Det er fordi naturverdier i og ved vassdraget vil kunne påvirke tidspunkt for når arbeider i vassdraget kan utføres. Figur 2 viser uttak av masser fra et massebasseng. Det må være en plan for håndtering av massene som blir tatt ut av massebassenget. 

Figur 2: Tømming av massebasseng ved Uladammen i Sel kommune i 2016. (Foto: Tore Leirvik, NVE)

Figur 2: Tømming av massebasseng ved Uladammen i Sel kommune i 2016. (Foto: Tore Leirvik, NVE)

Vedlikehold

Reparasjon av skader

Dersom det blir oppdaget skader på massebassenget eller på den tilhørende konstruksjonen, må det vurderes om og eventuelt når skadene skal utbedres. Dersom det er skader som påvirker stabiliteten til konstruksjonen skal de utbedres fortløpende. Dette er viktig, siden noen slike skader på enkelte konstruksjoner kan få store konsekvenser for andre deler av vassdraget. Ved større reparasjoner vil det være behov for egne planer for å få utført reparasjonsarbeidet. Det kan for eksempel være behov for midlertidige anleggsveier. Slike tiltak kan være søknadspliktige. Naturverdier i og ved vassdraget vil kunne påvirke tidspunkt for når reparasjonsarbeid kan utføres.

Vegetasjon

Når anlegget bygges legges forholdene ofte til rette for en rask vegetering. I massebasseng er det gjerne skråningen til bassenget eller elvebredden. Etter noen år vil anlegget, spesielt øvre del av skråningen, vokse til med trær og annen større vegetasjon. Røttene til trærne er med å binde massene og dermed øke styrken i skråningene og hindre erosjon. Trær og busker gir skygge for sola på varme sommerdager og skjul for fisk. Nedfall av løv og insekter gir næring til bunndyr og fisk. Dette er bra for elvas økosystem.

Når trær blir for store (> rotdiameteren 8–10 cm) bør de fjernes for å hindre at de velter og skaper sår og angrepsplasser for erosjon/større skader. Trær som velter ut i massebassenget kan også gjøre skade på konstruksjonen, som for eksempel tette innløpet til en bunnlastsperre. I tillegg vil røtter til store trær kunne føre til utvasking av masser.

Hvis mesteparten av kantvegetasjonen består av trær større enn 10 cm i rotdiameter, skal det ikke foretas snauhogst. Det skal da foretas “plukkhogst” over tid, hvor det da skal stå igjen noen trær og busker som kan bevare de naturlige landskapselementene langs vassdraget, og samtidig bidra til skjul og næring for fisk. Du må søke Statsforvalteren før du fjerner kantvegetasjon dersom det omfatter mer enn vanlig skjøtsel.

Håndtering av restrisiko med beredskap – massebasseng

Drifts-/beredskapsorganisasjonen må ha rutiner for oppfølging/overvåking av et massebasseng mens flommen pågår. Dette avsnittet utfyller den generelle informasjonen som er gitt i avsnittet Håndtering av restrisiko med beredskap i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.

Tiltak under flom

Dersom bassenget blir fylt opp under en hendelse, kan det være ønskelig i noen situasjoner å ta ut masser under hendelsen. Dette er i hovedsak aktuelt for mindre basseng med god tilgjengelighet langs bassenget. Dersom det er ønskelig med en slik beredskap, bør det være omtalt i FDV-dokumentasjonen og utført en sikker jobb analyse (SJA) før arbeidet starter. For mer informasjon om restrisiko modul F2.401: Massebasseng og masseuttak – Prosjektering.

Videre lesning og referanser

Damsikkerhetsforskriften. Forskrift 01. januar 2010 nr. 1600 om sikkerhet ved vassdragsanlegg.

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. Forskrift 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.

Fylkesmannen i Hedmark, fylkesmannen i Oppland & NVE (2004) Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag. Brosjyre.

NVE (2004) Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag. Faktaark nr. 2/2004. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2019) Kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder nr. 2/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.