Sist revidert: 25.09.2020. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Flomvoller etableres som fysiske terrenginngrep for å sikre arealer, bygg eller infrastruktur mot flom. En flomvoll består normalt av løsmasser og er ofte bygget som en tett konstruksjon. Flomvoller brukes i områder med relativt god plass da de krever tilgang på betydelige arealer. Samtidig har flomvoller gode muligheter for landskapsmessige tilpasninger og relativt lave kostnader. I denne modulen får du en oversikt over tema som er aktuelle i forbindelse med utførelse av en flomvoll. 

Innhold: Arbeid nær vassdrag | Risikoreduserende tiltakAnleggsutførelseSpesielt om hvert konstruksjonselement | Dokumentasjon av kontroll og utførelse | Ferdig anlegg | Videre lesning

Denne modulen forutsetter at

En flomvoll definerer vi her som et terrenginngrep, primært basert på løsmasser for å sikre arealer, bygg eller infrastruktur mot flom. Flomvoller kan konstrueres med og uten tetning. Tette flomvoller bygges for å hindre at flomvann strømmer innover lavt liggende områder. Formålet med voller uten tetning er primært å lede vann (eller is) langs vassdraget, og dermed redusere skader fra erosjon og sedimentasjon i de flomutsatte områdene. Slike konstruksjoner hindrer altså ikke oversvømmelser og betegnes her som ledevoller. Flomvoller er en viktig del av et samlet flomverk som blant annet også kan omfatte murer, pumpestasjoner og dreneringsanlegg. Disse elementene beskrives i egne moduler. For prosjektering av flomvoll vises det til modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering.

Denne modulen tar ikke for seg generell anleggsutførelse, men er rettet mot tema som er spesielle for oppføring av en flomvoll, med eller uten tetning. 

I modulen bruker vi begrepet vannsiden om den delen av flomvollen som vender ut mot vassdraget, og luftsiden om delen som vender bort fra vassdraget. Arealene som beskyttes av flomvollen kalles innsiden

Arbeid nær vassdrag 

Utførelse av en flomvoll kan by på spesielle utfordringer. Først og fremst fordi anlegget normalt er plassert i nærheten av vassdrag og i områder som kan oversvømmes i en flomsituasjon. Bygging av flomvoll kan strekke seg over en lang tidsperiode og du må være forberedt på mulig flom. Arbeidene må legges opp med tanke på at vannføring kan bli så stor at arbeidene må avbrytes i kortere eller lengre perioder. Omfang av eventuelle midlertidige sikringstiltak må sees i sammenheng med hvor raskt en eventuell flom kan utvikle seg i det aktuelle vassdraget. Beredskapsmessig må du hele tiden se til at sikkerhet for eksisterende forhold ikke blir redusert når arbeidene pågår. I tillegg må du ha oversikt over hvilke verdier på anlegget som står i fare for å bli skadet av en eventuell flom. 

Riggplassen må legges utenfor flomutsatt område. Dersom anlegget ligger så tett på vassdraget at kantsoner/kantvegetasjon blir berørt, byr vassdragsnaturen på spesielle og særprega miljøkvaliteter. Dette må du ta hensyn til. Disse tema er nærmere omtalt i

Figur 1 viser et eksempel på nybygget flomvoll nær et vassdrag, der kantvegetasjonen er bevart og kontakt med vassdraget er ivaretatt med enkel fiskesti samt gapahuk.

Figur 1: Nybygget flomvoll på Dalen i Tokke kommune. Tokkeåi til venstre på bildet. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Figur 1: Nybygget flomvoll på Dalen i Tokke kommune. Tokkeåi til venstre på bildet. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Relaterte moduler

Disse modulene utdyper noen temaer som er relevante for denne modulen:

Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag

Modul F2.004: Fundamentering av sidesikring i vassdrag

Modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag

Modul F3.304: Pumpeanlegg – Utførelse

Modul F3.3XX: Dreneringsanlegg – Utførelse [kommer senere]

Les mer i ...

NVE veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag for veiledning og avklaring av myndighetsutøvelsen etter vannressursloven § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen.

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser. 

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes. 

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av flomvoll i og langs vassdrag. Merk deg at listen ikke er uttømmende: 

  • Perioder med stor vannføring og fare for mye is/isgang
    • Unngå typiske flom- og isutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
    • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
    • I regulert vassdrag: Dialog med regulant
  • Anleggsvei i/langs elv
    • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
    • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
    • Kontrollere for erosjon/setningsskader
  • Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
    • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
    • Grave korte strekk av gangen
  • Arbeid ved stor/dyp elv
    • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
    • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
    • Flere personer på anlegget
    • Tilgang til båt
    • Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner
    • Kurs i elveredning for alle medarbeidere
  • Snø/ising på anleggsvei
    • Bruke kjettinger, strø
  • Maskinarbeid i bratt elv
    • Etablere trygge adkomster og flere «arbeidsplattformer» for stabil plassering av maskin
  • Maskinstans i elv
    • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker jobb analyser).

Anleggsutførelse av flomvoller

Flomvoller med eller uten tetning, er kritisk infrastruktur. Det er avgjørende med erfaring fra tilsvarende arbeider for å få kvalitetsmessig riktig utførelse. I modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering får du også en god innsikt i hvilke forhold som skal vurderes og omfattes av detaljprosjekteringen. Vi anbefaler at anleggsledelse og annet relevant personell gjør seg kjent med modul F2.301 før en setter i gang med utførelsen. 

Av de omtalte typer flomvoller, er flomvoll med tetning og dreneringsanlegg den mest omfattende. Flere typer masser, flere lag og geotekstiler/fiberduk/membran krever god logistikk, stor nøyaktighet, og påfølgende omfattende dokumentasjon av utførelsen. Figur 2 viser eksempel på oppbygging av flomvoll med ulike lag og geotekstil, for å unngå sammenblanding av masser i de forskjellige lagene. 

Figur 2: Eksempel på soneinndeling i flomvoll med erosjonssikring ytterst (til høyre på bildet), tetning med moreneleire i midten og støttefylling innerst. Tetningsmasser er pakket i geotekstil som filter (filterduk-lysegrå). (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Figur 2: Eksempel på soneinndeling i flomvoll med erosjonssikring ytterst (til høyre på bildet), tetning med moreneleire i midten og støttefylling innerst. Tetningsmasser er pakket i geotekstil som filter (filterduk-lysegrå). (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Vinterdrift med bruk av eventuell tele i bakken, for redusert behov for anleggsveier, gjelder også for utførelse av flomvoller. Samtidig er det viktig at ikke snø og masser med teleklumper bygges inn i konstruksjonen. Spesielt for tetningslaget er dette meget viktig. Figur 3 viser bygging av flomvoll vinterstid, med bruk av telefrie masser.

Figur 3. Utlegging av tetningslag på geotekstil. Snø er fjernet og telefrie masser legges ut. (Foto Martin Jespersen, NVE)

Figur 3. Utlegging av tetningslag på geotekstil. Snø er fjernet og telefrie masser legges ut. (Foto Martin Jespersen, NVE)

Ved flomtiltak som består av flere konstruksjonstyper (for eksempel flomvoll og flommur), eller ved avslutning mot eksisterende terreng eller konstruksjoner, vil overgangen være et kritisk punkt. Ekstra oppmerksomhet på detaljer i tegninger og prosjekteringsgrunnlag for kontaktpunktet er viktig for erosjonssikring, tetthet og anleggets funksjon. Figur 4 viser eksempel på overgang mellom flomvoll og flommur. 

Figur 4. Kombinert tiltak med overgang flomvoll – flommur med oppfylling på begge sider for å redusere flommurens dominerende effekt for vassdrags- og bomiljøet. Dalen i Tokke kommune.  (Foto: Svein A. Jerstad, NVE)

Figur 4. Kombinert tiltak med overgang flomvoll – flommur med oppfylling på begge sider for å redusere flommurens dominerende effekt for vassdrags- og bomiljøet. Dalen i Tokke kommune. (Foto: Svein A. Jerstad, NVE)

Spesielt om hvert konstruksjonselement

Under får du noen moment for hvert konstruksjonselement i en flomvoll, som du bør merke deg:

  • Tetningslag
    • Når det brukes moreneleire som tetningslag må større stein (steinstørrelse > 1/3 × lagtykkelse) sorteres ut før massen bygges inn i vollen. Slik reduseres risikoen for lekkasjer gjennom tetningslaget. Steinene kan brukes i støttefyllingen.
    • Utlegging av tetningsmasser eller tett duk, i grøft under grunn- eller elvevannstand er problematisk, og det må påregnes egne tiltak for vannhåndteringen i grøften. 
    • Komprimering av tetningsmasser bør utføres i henhold til NS 3458 Komprimering – Krav og utførelse fra Norsk Standard.
  • Støttefylling
    • Krav til massene i støttefyllingen er primært at de skal være drenerende.
    • Normalt vil masser uten organisk innhold og med kornstørrelser fra grovsand kunne brukes i støttefyllingen. 
    • Om masser fra drens- og tetningsgrøft kan brukes til støttefyllingen må vurderes fortløpende i hvert enkelt anlegg.
  • Erosjonssikring kan utføres på ulike måter ut fra hvilken belastning den utsettes for. For mer informasjon vises til modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse og modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon.
  • Dreneringsanlegg og utførelse omtales i egen modul F3.3XX: Dreneringsanlegg – Utførelse [kommer senere] og omtales ikke nærmere her. 

Dokumentasjon av kontroll og utførelse

Som utgangspunkt er alle materialkvaliteter og toleranser for de ulike elementene gitt i beskrivelsen basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner fra Norsk Standard, som del av detaljprosjekteringen. Basert på dette er generelle prinsipper for dokumentasjon av anleggsarbeidet beskrevet i modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse. Under er det i hovedsak gitt momenter til entreprenørens interne kontrollplan:

  • Flomvoller med tetning og dreneringsanlegg inneholder mange lag og massetyper. Ved innmåling og kontroll må det være fokus på at alle lag dokumenteres løpende slik at det ikke oppstår mangler i datamaterialet. 
  • For alle lag i vollen skal plassering, geometri og tykkelser dokumenteres med innmåling av relevante punkter og bruddlinjer. I prosjekteringen utarbeides maskinstyringsfiler, og disse legges til grunn for utførelse og dokumentasjon.
  • Kvalitet av masser i tetningslaget skal dokumenteres ved hjelp av kornfordelingsanalyse med faste intervaller, for eksempel bestemt av produksjonsmengde og kvalitetsvariasjon, som angitt i detaljprosjekteringen. 
  • Kvalitet av masser i støttefyllingen dokumenteres primært visuelt for tilstrekkelig dreneringsevne og fravær av organiske masser. 
  • Kvalitet av masser i erosjonssikringen dokumenteres i henhold til kravene gitt i modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse
  • I tillegg til den interne kvalitetssikring vil det ofte være krav om uavhengig kontroll og eventuelt stikkprøver av materialkvaliteter og utførelse. 
  • Stikkprøver kan for eksempel gjennomføres som sjakting i den ferdige konstruksjonen for å sjekke samsvar mellom prosjektering og utførelse. Figur 5 viser et eksempel på kontroll av fotgrøft for erosjonssikringen (ordna steinlag).
Figur 5: Kontroll av ferdig fotgrøft for erosjonssikring. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Figur 5: Kontroll av ferdig fotgrøft for erosjonssikring. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Ferdig anlegg

Når tiltaket er ferdig utført, skal all nødvendig dokumentasjon og informasjon knyttet til utførelsen sammenstilles og overleveres til tiltakshaver representert ved ansvarlig søker. For mer detaljer se modul F4.301: Flomvoll – Forvaltning, drift og vedlikehold

Figur 6 viser et eksempel på ferdig flomvoll, tett på bebyggelse, med egen gangsti og avstand til Tokekåi, Tokke kommune. 

Figur 6. Ferdig flomvoll, Tokkeåi, Tokke kommune.  (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Figur 6. Ferdig flomvoll, Tokkeåi, Tokke kommune. (Foto: Martin Jespersen, NVE)

Videre lesning og referanser

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner (NS 3420:2019). Standard Norge.

NS 3458 Komprimering – Krav og utførelse (NS 3458:2004). Standard Norge. 

NS 3468 Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid – Spesifikasjon (NS 3468:2019​). Standard Norge. 

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid (NS 5815:2006). Standard Norge. 

NVE (2010) Vassdragshåndboka  Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NVE (2019) Veileder for kantvegetasjon langs vassdrag. Veileder nr. 2/2019. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.