Sist revidert: 02.07.2021. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger

Erosjonssikring av hele elve- eller bekketversnittet benyttes i vassdrag hvor det pågår aktiv erosjon i hele profilet. Denne modulen viser hvordan du utfører sikringstypen ordna steinlag, bunn- og sidesikring, i vassdrag for å redusere fare for skade som følge av flom og erosjon. Modulen beskriver anleggsutførelse for legging av ordna steinlag, bunn- og sidesikring.

Innhold: Krav til sikringsmasser | Skogrydding og eksisterende vegetasjonsdekke | Anleggsutførelse og adkomst | Flom og hydrauliske forhold | Tidspunkt for gjennomføring | Risikoreduserende tiltak | Andre forhold | Videre lesning

Denne modulen forutsetter at

Erosjonssikring mot kvikkleireskred kan du lese mer om i

  • modul XXX: Erosjonssikring i kvikkleireområder – Prosjektering [kommer senere]
  • modul XXX: Erosjonssikring i kvikkleireområder – Utførelse [kommer senere​]

Krav til sikringsmasser

For sikringstypen ordna steinlag, bunn- og sidesikring benyttes samfengte sprengte steinmasser. Krav til steinmasser står beskrevet i prosjekteringsgrunnlaget. Se også modul F2.206: Ordna steinlag, bunn- og sidesikring – Prosjektering.

Skogrydding og eksisterende vegetasjonsdekke

Skogrydding

For å komme til elvekanten eller bekkeravinen som skal sikres, må det ofte ryddes en trase for anleggsveien. Ut fra hensynet til naturmiljøet skal du fjerne minst mulig av eksisterende skog og vegetasjon.

Skogen som felles kan flises, kjøres bort eller legges til side for henting, se figur 1. Dette må avklares før oppstart av byggherre. Skogrydding skjer ved hogstmaskiner eller manuelt.

Ved å bygge anleggsveien i elva og ikke på land fører dette til mindre skogrydding og mindre inngrep på land.

Relaterte moduler

Disse modulene utdyper noen temaer som er relevante for denne modulen:

Modul G2.001: Omregning volum av masser

Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag

Modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag

Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse

Modul XXX: Erosjonssikring i kvikkleireområder – Utførelse [kommer senere]

Figur 1: Skogrydding langs Brokskitbekken ved Stiklestad. Samme prinsipp gjelder for sikring ved større vassdrag (Foto: Roar Gartland, NVE).

Figur 1: Skogrydding langs Brokskitbekken ved Stiklestad. Samme prinsipp gjelder for sikring ved større vassdrag (Foto: Roar Gartland, NVE).

Eksisterende vegetasjonsdekke

Hvis det eksisterende vegetasjonsdekket skal tas vare på (for eksempel til vegetasjonsetablering på steinplastringen), må dette tas opp og deponeres midlertidig. I kvikkleireområder må deponiområde avklares med geotekniker. Les mer om kantvegetasjon i modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Deponering i kvikkleireområder

Les mer om dette i:

Modul XXX: Deponering og mellomlagring av masser i kvikkleireområder – Prosjektering [kommer senere]

Modul XXX: Deponering og mellomlagring av masser i kvikkleireområder – Utførelse [kommer senere]

Anleggsutførelse og adkomst til sikringsområdet

Prosjektering og utførelse av vassdragsanlegg byr på spesielle utfordringer sammenlignet med andre typer anleggsarbeid. Dette er fordi en ofte må utføre arbeid i rennende vann, og fordi grunnforholdene i og langs vassdrag i mange tilfeller er dårlige. Erosjon, flom, isganger og skredfare kan skape store utfordringer for sikkerhet under anleggsarbeidene. Det er viktig å gjennomføre arbeidene til riktig tid med tanke på vannføring, grunnforhold og miljøhensyn. For de fleste anleggsoperasjonene i rennende vann bør perioder med høy vannføring eller flomvannføring unngås, se Vassdragshåndboka kapittel 9.2.1.

Hvordan man bygger anleggsveien og hvor den plasseres varierer fra prosjekt til prosjekt, og er blant annet avhengig av stedlige forhold. Les mer om adkomst i modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag.

Adkomst – generelle råd til gjennomføring

Det er viktig å gjennomføre arbeidene til riktig tid i forhold til vannføring, grunnforhold og miljøhensyn. For de fleste anleggsoperasjoner i rennende vann bør perioder med høy vannføring eller flomvannføring unngås. Se Vassdragshåndboka kapittel 9.2.1 Tidsrom for utføring av arbeider i og langs vassdrag for mer informasjon.

Prosjektering og bygging av vassdragsanlegg byr på spesielle utfordringer sammenlignet med andre typer anleggsarbeid fordi en ofte må utføre arbeid i rennende vann, og fordi grunnforholdene i og langs vassdrag i mange tilfeller er dårlige. Du kan lese mer om dette modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag. Erosjon, flom, isganger og skredfare kan skape store utfordringer for sikkerhet under anleggsarbeidene. 

Vi anbefaler at prosjekterende og entreprenører vurderer følgende punkter:

  • Hvordan skal maskinene komme til for å utføre arbeidet?
  • Må det foretas utfyllinger i elva, eller må det foretas fyllinger og gravinger som kan svekke stabiliteten? Vurderes også for adkomst og transport. I kvikkleireområder er det ekstra viktig å ha sjekket ut at grave- og fyllingsarbeider ikke kan utløse ustabilitet og skred.
  • Hvordan virker frost, tele og øvrige vinterforhold inn på arbeidet?
  • Rør og kabler må kartlegges og kanskje graves opp og legges om.
  • Høyden på en adkomstfylling i eller langs elva må vurderes ut fra forventet vannstand i elva.
  • Risikoanalyse av anleggsarbeid må gjennomføres.
  • Trenger du midlertidige tiltak mot flom?

Adkomst til sikringsområdet med sikringsmasser og hvordan disse blir brakt på plass i fyllingen, kan ha stor betydning for prosjekteringen. Spesielt ved korte sikringsanlegg (eventuelt parseller) kan det være aktuelt å benytte tele/frost for utkjøring av stein til elvekanten, eventuelt påse at grunnmassene er såpass faste at de tåler transport uten tele. Steinmassene plasseres da i elveskråningen fra en gravemaskin på toppen av elveskråningen. Det må vurderes om terrenget tåler belastningen fra ansamling av steinmasser (og gravemaskin) på skråningstoppen med tanke på utglidninger/skred. Spesielt er dette viktig i kvikkleireområder.

Ved utkjøring av steinfylling i skråningsfot anbefales det å kjøre ut/legge ut massene mot strømmens retning. Da har du best kontroll på vannmassene og drivgods som kommer i elva. Ved lange elvestrekninger må det etableres snuplasser for lastebiler langs elveskråningen.

Du må tilpasse prosjekteringen og utførelsen i forhold til krevende stedlige forhold. I noen tilfeller finnes det bare en måte å komme til med sikringsmassene på grunn av krevende stedlige forhold. Hvor dette er tilfelle, må du tilpasse prosjekteringen av tiltaket til situasjonen.

Krevende stedlige forhold kan føre til:

  • Steinmasser må tilkjøres mot strømretningen (anbefalt løsning)
  • Steinmasser må tilkjøres i strømretningen (krever høyere aktsomhet ved steinutlegging)
  • Steinmasser må tilkjøres fra motsatt elvebredd (krever høyere aktsomhet ved steinutlegging og er avhengig av kryssing av elva på lav/moderat vannføring)

Avslutter du utfyllingen i medstrøms retning, vil vannstrømmen i hovedregel ha større mulighet for erosjon nedstrøms utkjørte masser (jamfør nedstrøms av en terskel, brufundament og så videre). Ved å legge ut massene motstrøms, vil vannstrømmen stuves opp og danne roligere strømforhold enn normalt og vannet som strømmer over renner over sikret område, spesielt for sikring som omfatter bekke- og elvebunn. For sidesikringen vil en unngå erosjon i usikret skråning ved at det ikke er fare for hvirvler nedstrøms utkjøringen som angriper skråningen.

Hvis du må krysse elva fra motsatt elvebredd for å tilkjøre steinmassene, kan følgende punkter være viktig å vurdere:

  • Lav vannføring ved gjennomføringen av tiltaket, slik at ikke anleggsmaskinene blir hindret ved stor vannføring eller flom ➜ sjekk aktuelle målestasjoner, værmelding, og vurder årstid for gjennomføring
  • Dumper må benyttes for transport av steinmasser, da de har høyere bakkeklarering og bedre manøvreringsmuligheter enn lastebil. Se figur 2 og 3 for eksempel.
  • Avhengig av stabil elvebunn som tåler vekten av dumper + last ➜ sjekke om grunnboringer finnes, eventuelt gjennomføre prøvegraving i elva (sjakting) for å vurdere grunnforholdene
Figur 2: Anleggsvei med dumpere som krysser Driva, Sunndal kommune. (Foto: Mads Johnsen, NVE)

Figur 2: Anleggsvei med dumpere som krysser Driva, Sunndal kommune. (Foto: Mads Johnsen, NVE)

Figur 3: Anleggsvei krysser Driva ved Drivøya, Sunndal kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 3: Anleggsvei krysser Driva ved Drivøya, Sunndal kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Eksempel som viser fremgangsmåte for sikring av bekker

Figur 4–8 viser hele prosessen for etablering av sikringstiltak mot kvikkleireskred i Valsetbekken, Skaun kommune. Erosjonssikring og bunnheving. Samme prinsipp gjelder for sikring av bekker hvor det ikke er kvikkleire.

Før du kan legge sikringsmasser i og langs vassdrag, må det ryddes skog i traseen som skal sikres (figur 4).

Figur 4: Før sikring, bekketrase er skogryddet i Sunndalsbekken, Trondheim kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 4: Før sikring, bekketrase er skogryddet i Sunndalsbekken, Trondheim kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

I anleggsfasen vil sikringsmassene i første omgang bli anrettet som en kjørevei i elva/bekken. Massene legges jevnt over hele bunnen av elva/bekken. Det må etableres et midlertidig sikret løp for elva/bekken, for å unngå erosjon under anleggsutførelsen (figur 5, 6 og 7).

Figur 5: Innkjøring av steinmasser i det opprinnelige bekkeløpet. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 5: Innkjøring av steinmasser i det opprinnelige bekkeløpet. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 6: Midlertidig sikret løp (sider og bekkebunn) i Sunndalsbekken, Trondheim kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 6: Midlertidig sikret løp (sider og bekkebunn) i Sunndalsbekken, Trondheim kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 7: Anleggsvei og snuplass etablert, vannet fra bekken renner i midlertidig sikret bekkeløp. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 7: Anleggsvei og snuplass etablert, vannet fra bekken renner i midlertidig sikret bekkeløp. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 8: Ferdig sikret bekk. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 8: Ferdig sikret bekk. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Når angitt mengde masse er fraktet ut i elva/bekken, ordnes massene i henhold til tverrprofilene i prosjekteringsgrunnlaget, se figur 9 for prinsippskisse for fullprofilsikring. For å få god filtervirkning sorterer du steinmassene, når du legger de ned. Størst stein legger du ytterst. Steinstørrelsen avtar jevnt innover mot eksisterende terreng. Et annet alternativ er å legge ut sikringa i to omganger, med sortert masse som et eget filterlag mot eksisterende terreng. Dette må beskrives i prosjekteringsgrunnlaget.

Når angitt mengde masse er fraktet ut i elva/bekken, ordnes massene i henhold til tverrprofilene i prosjekteringsgrunnlaget, se figur 9 for prinsippskisse for fullprofilsikring. For å få god filtervirkning sorterer du steinmassene, når du legger de ned. Størst stein legger du ytterst i skråningen og øverst i bekkebunnen. Steinstørrelsen avtar jevnt innover mot eksisterende terreng. Et annet alternativ er å legge ut sikringa i to omganger, med sortert masse som et eget filterlag mot eksisterende terreng. Dette må beskrives i prosjekteringsgrunnlaget.

Figur 9: Eksempel på prinsippskisse av elv med erosjonssikring/bunnheving av bunn og sider.

Figur 9: Eksempel på prinsippskisse av elv med erosjonssikring/bunnheving av bunn og sider.

Flom og hydrauliske forhold

Flom

Sikringstiltak som bygges i og langs vassdrag må ta hensyn og ha beredskap i forhold til flomsituasjoner som kan oppstå i anleggsperioden.

Anleggsveien bør bygges på et nivå over stor vannføring eller flomnivå slik at ikke anleggsveien blir oversvømt og man blir nødt til å midlertidig stoppe anleggsarbeidene.

Lengden på anleggsperioden og tid på året kan være avgjørende for valgene som gjøres. Det finnes ingen fasit på dette, men i de fleste tilfeller bygges ikke anleggsveier slik at de kan benyttes ved stor vannføring eller i flomsituasjoner. Det er ofte billigere å bygge en lavere anleggsvei, fremfor å bruke betydelige ekstra steinmasser for å komme over flomvannstanden. Se figur 10 for eksempel fra Jørstadselva. Ved stor vannføring eller flom stoppes anleggsarbeider. Ferdigstillelse av sikringstiltak i vassdrag bør helst skje ved middelvannføring eller ved liten vannstand. Da ser man bedre byggematerialene, steinmasser og vekstjord, og det er lettere å justere utformingen på steinfyllingen.

Figur 10: Vannstand på bilde ved ca. middelvannføring ved ferdig legging, Nivå på flomvannstand er tegnet inn og ligger høyere enn anleggsveien. Jørstadelva ved Undset, Snåsa kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 10: Vannstand på bilde ved ca. middelvannføring ved ferdig legging, Nivå på flomvannstand er tegnet inn og ligger høyere enn anleggsveien. Jørstadelva ved Undset, Snåsa kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Kryssing av vassdrag

Der adkomsten krysser et vassdrag, kan anleggsveien føre til forandring av de hydrauliske forholdene i vassdraget og kan føre til nye uønskede skader, spesielt ved store vannføringer. Det må tas tilstrekkelig hensyn til dette og gjennomføres eventuelle tiltak som kan hindre skader ved flom i anleggsperioden. Se figur 11 for eksempel fra Lauvsneselva, hvor det ble bygget en svakhetssone i anleggsveien for bruddanvisning ved flom.

Ved kryssing av vassdrag hvor anleggsveien er hevet, eller hvor anleggsveien innsnevrer elveprofilet betydelig, må anleggsveien ha svakhetssoner/bruddanvisning som naturlig vil bryte sammen ved flom, slik at ikke anleggsveien demmer opp elva og forverrer flomsituasjonen.

Figur 11: Anleggsvei krysser vassdrag. Bildet er fra Lauvsneselva i Lauvsnes kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE).

Figur 11: Anleggsvei krysser vassdrag. Bildet er fra Lauvsneselva i Lauvsnes kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE).

Tidspunkt for gjennomføring

De forskjellige årstidene har alle sine fordeler og ulemper når det kommer til gjennomføring av sikringstiltak i og langs vassdrag. Tidspunkt for gjennomføring av tiltak i forhold til miljøinteresser er beskrevet i modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Vinter

Gunstig årstid for bygging anleggsveger og utkjøring av masser, på grunn av tele i bakken som gir stabile grunnforhold. Kan spare mye kostnader til bygging av anleggsveger. For å komme til vassdrag som ligger ved dyrka mark, kan man i veldig mange områder kjøre rett over dyrka marka ved tele i bakken. Ved store snømengder må man brøyte trase for anleggsvegen slik at tela går dypt nok ned i bakken.

Ugunstig tidspunkt for å ferdigstille sikringsanlegg. Kulde gjør at steinmassene fryser sammen og er vanskelig å forme til ferdig sikring. Kan også være mye snø og is som gjør ferdigstillelsen vanskelig. Ved kaldere enn 2025 minusgrader bør anlegget stoppes. Stålet i anleggsmaskiner blir sprøtt, kan sprekke og pumper i hydraulikksystem blir defekt.

Vår

Gunstig årstid for å ferdigstille sikringstiltak hvor steinmassene allerede er utkjørt. Kan være ugunstig på grunn av vårflommen og generelt mye vann i vassdragene fra snøsmelting. Ugunstig å kjøre ut masser i bekkeraviner på grunn av bløte forhold som krever mer stein til anleggsveger med mer.

Sommer

Gunstig årstid for å ferdigstille sikringstiltak hvor steinmassene allerede er utkjørt. Erfaringsmessig lite vann i vassdragene. Kan være gunstige forhold for å kjøre ut masser i bekkeraviner hvis lite vann i vassdraget.

Høst

Gunstig årstid for å ferdigstille sikringstiltak hvor steinmassene allerede er utkjørt. Kan være ugunstig på grunn av at høsten er en sesong med regnflommer og mye vann i vassdragene. Ved slike forhold er det ugunstig å kjøre ut masser i bekkeraviner på grunn av bløte forhold som krever mer stein til anleggsveger med mer. Hvis lite vann i vassdragene er det gunstig å kjøre ut masser.

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av ordna steinlag – side- og bunnsikring. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

  • Perioder med stor vannføring
    • Unngå typiske flomutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
    • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
    • I regulert vassdrag: Dialog med regulant
  • Anleggsvei i/langs elv
    • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
    • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
    • Kontrollere for erosjon/setningsskader
  • Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
    • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
    • Grave korte strekk av gangen
  • Arbeid ved stor/dyp elv
    • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
    • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
    • Flere personer på anlegget
    • Tilgang til båt
    • Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner
    • Kurs i elveredning for alle medarbeidere
  • Snø/ising på anleggsvei
    • Bruke kjettinger, strø
  • Maskinarbeid i bratt elv
    • Etablere trygge adkomster og flere «arbeidsplattformer» for stabil plassering av maskin
  • Maskinstans i elv
    • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker jobb analyser).

Andre forhold

Adkomst over myr

Hvis adkomst til elvestrekning som skal sikres skal bygges over myrområder anbefales det å bruke stokkmatter med skyttermatter over for bæring av anleggsmaskiner. Ved bruk av stokkmatter blir fire matter brukt. Anleggsmaskin står på tre matter, og har den fjerde til forflytting i ønsket retning. Plassen avgjør om man bruker hekk på maskina eller ikke.

Anleggsvei med fiberduk

Et alternativ til å bare bruke samfengte steinmasser er å i større grad bruke fiberduk og eventuelt geonett med grovpukk i størrelsen 20120 mm som bærelag. Dette øker kostnadene noe, men resultatet er en mye jevnere vei som trenger mindre vedlikehold. Dette vil igjen øke hastigheten på innkjøring av masser og raskere legging av veien. Mindre mengde steinmasser trengs for å ordne veien på grunn av at man reduserer lagtykkelsen, og veien er mye greiere å ta opp igjen ved avslutting av anlegget.

NorGeoSpec

Dette er et nordisk system for klassifisering og sertifisering av geotekstiler. Du kan lese mer om NorGeoSpec på hjemmesiden deres.

Videre lesning og referanser

NorGeoSpec (2020) A Nordic system for certification and specification of geosynthetics and geosynthetic related products. Tilgjengelig fra: https://www.norgeospec.org/acms/ (Hentet: 27. mars 2020).

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.

NVE (2010) Vassdragshåndboka - Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.