Sist revidert: 18.06.2020. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Tørrmurer – ensidig eller tosidig – bygges etter de samme prinsipper i hele verden. Tradisjon og tilgang til steinmaterialer og utstyr avgjør utseendet. Tørrmuring utføres i dag med maskiner, men etter håndverksmessige teknikker. 

Innhold: HovedtyperMaterialer | Egnet byggegrunnUtforming og utførelse | Eksempel på tverrsnitt | Sjekkliste for utførelse | Ressurser | Videre lesning

Denne modulen forutsetter at

Tørrmurer egner seg i urbane strøk der det er for liten plass mellom vassdraget og annen låst arealbruk (Modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon).

En tørrmur bygges av steinblokker uten fugemateriale. En godt bygd tørrmur har ubegrenset holdbarhet. Steinblokkene kan gjenbrukes. Murer over 2 m høyde og murer som fundamenteres på vanndyp over tåsteinens høyde, krever egen prosjektering. Se Modul F2.202: Ensidig tørrmur langs vassdrag – Prosjektering .

Du bør unngå høye tørrmurer nær elv eller bekk. Det er bedre å bygge et sideterreng til vassdraget med lavere tørrmurer med avtrappinger i terrenget. Slike løsninger gir god sikring og et godt estetisk vassdragsmiljø (Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag). Sikringstiltak med tørrmurer bør derfor planlegges i samarbeid med landskapsarkitekt.

Tørrmurer som bygges innenfor arealet for høyeste vanlige flomvannstand «tiårsflommen» er et vassdragstiltak (vannressursloven, § 2 og § 3-d).

Hovedtyper

Natursteinsmur

Natursteinsmur (maskinmurestein) er sortert stein fra en bergart som har naturlige kløvflater (naturplan). Steinen tas ut ved forsiktig sprengning og er ofte bearbeidet med pigg- eller trykklufthammer. I bruddet sorteres stein i høydeintervaller for eksempel 50 cm. +/- 5 cm. Naturstein til muring krever tilpasning under bygging for å holde på ønsket skifthøyde.

Blokkmur

Blokkmur (natursteinsblokk) tas ut i store dimensjoner fra homogene bergarter uten naturlige kløvflater. Steinen kiles, splittes eller sages til blokker med et bestemt tverrsnitt.

Blokkmurene er de mest presise både i linjeføring og i visflate. Unøyaktigheter under bygging eller setninger etter bygging, oppfattes som mangel eller skade. Blokker med sagde liggfuger har liten innbyrdes friksjon. Disse er mindre egnet til tørrmur enn kilte eller splitta blokker.

Prinsippene for oppbyggingen av fundamentet i/ved vassdrag er likt for alle typer tørrmurer.

Materialer

Maskinmurestein (inkl. skifer) til natursteinsmur

Hvert brudd har sin egenart og leverer stein med bestemte egenskaper. Steinen sorteres i bruddet etter høyde i intervaller, for eksempel høyde 40–60 cm. Flere sorteringer kan benyttes i samme tørrmur. Det er opp til maskinføreren hvordan steinen bygges inn i muren for å få en sterk mur og visuelt godt resultat (figur 1).

I anbudet må det tas stilling til hvilke egenskaper som skal inngå i kravspesifikasjonen for i stein.

Utførelseskrav, som for eksempel fugebredder, må være realistisk i forhold til den steinen som benyttes. Orienter deg om hva som er relevant fugebredde for ulike steinforekomster.

Regler for tørrmuring

Tørrmuring er typisk regelstyrt. De fineste murene er de som følger reglene, men også har noen unntak som skaper variasjon i mur-mønsteret. Det trengs erfaring for å forstå hvilke som er de gode og sikre unntakene.

Figur 1: Skriu, Hol kommune. Stein fra Førde. (Foto: Hossein Karganrood)

Figur 1: Skriu, Hol kommune. Stein fra Førde. (Foto: Hossein Karganrood)

Eksempler på områder som har bergarter med naturlige kløvflater

  • Jondalen
  • Nordfjord
  • Førde
  • Karmøy
  • Otta
  • Oppdal
  • Voss
  • Lierne
  • Alta

Listen er ikke altomfattende. For mer informasjon se Byggdetaljblad 571.104 

Natursteinsblokk

Natursteinsblokk kommer fra brudd med homogene bergarter. Blokkene produseres med fallende lengder og faste tverrsnitt. Vanlige tverrsnitt er fra 30 x 30 cm, i 10 cm intervall, opp til 60 x 60 cm.

Du kan benytte importert stein dersom friksjonen i kontaktflatene er tilstrekkelig.

Produksjonsmetoder gir ulik visflate:

  • Kilt/råkilt – ubearbeidet visflate. Kilehull kan være synlig.
  • Splittet – ubearbeidet visflate. Delt med meisel, giljotin eller saks.
  • Sagd – bearbeidet visflate. Ofte til videre bearbeiding.

Blokkene stables i forband. Tilpasninger på byggeplassen med håndholdt og maskinelt verktøy kan gi ekstra styrke og presist utseende (figur 2). For eksempel ved vinkelendring i visflata.

Figur 2: Rukkedøla i Nesbyen kommune. Stein fra Iddefjorden. (Foto: Harald Sakshaug, NVE)

Figur 2: Rukkedøla i Nesbyen kommune. Stein fra Iddefjorden. (Foto: Harald Sakshaug, NVE)

Eksempler på områder som har homogene bergarter

  • Larvik
  • Iddefjord
  • Røyken
  • Støren

Listen er ikke altomfattende. For mer informasjon se Byggdetaljblad 571.104 

Bakfyll 

Bakfyll eller tilbakefyllingsmateriale, er drenerende masse som legges lagvis mellom muren og graveskråningen bak (figur 3). Det benyttes knust stein med en gradering der største diameter (D) er større enn fugeåpningene. Graderingen på bakfyllet må tilfredsstille filterkravet mot graveskråningen. Maskinkult 22/120 og samfengt kult 20/250 er egnet som bakfyll.

Dersom det er telefarlige masser i graveskråningen skal du benytte filterduk.

Figur 3: Bakfyll 20/120 og filterduk. (Foto: Øystein Menes, NVE)

Figur 3: Bakfyll 20/120 og filterduk. (Foto: Øystein Menes, NVE)

Referansefelt

Et referansefelt er til god hjelp for at entreprenør og byggherre skal få en felles forståelse av rett uttrykk og kvalitet. Feltet bygges fra og med tåstein, og minst fire skift, enten i bruddet eller på byggeplassen.

Referansefeltet beskrives med egen anbudspost.

Egnet byggegrunn

For å ta vare på vassdragsmiljøet, er hovedregelen at tørrmurer bygges på elvebredden og ikke ute i elveløpet. Da får vi også oversiktlige forhold for fundamentering og erosjonssikring.

Tørrmurer skal fundamenteres på faste masser slik at muren blir stabil og setninger unngås. Eksempel på god byggegrunn er:

  • fjell
  • løsmasser
    • faste elveavsetninger
    • morene
    • fast tørrskorpeleire

Eksempler på dårlig byggegrunn er:

  • bløt leire
  • silt
  • sand
  • andre lett eroderbare masser

Tørrmurer på løsmasser kan bygges når helningen på elveløpet er mindre enn 1:50. Dersom tørrmuren står i yttersving, bør elveløpets helning være mindre enn 1:100.

Utforming og utførelse

Fundamentering på fjell

Underlaget for tåstein må tilpasses slik at helning på topp-plan blir riktig (figur 4). Fronten av tåstein på fjell skal ligge i flukt med visflata.

Fjellflata under tåsteinen må som regel tilpasses med hydraulisk pigg på gravemaskina. Omfanget av pigging i fjell er bestemt av murtraséen og hellingen på fjellet. I tillegg kan tåsteinen sikres ytterligere med en galvanisert gyst fjellbolt per stein (dybling). Anbefalt boltdimensjon er minimum 25 mm.

Skiftene bygges normalt horisontalt. Skiftene kan følge elveleiet dersom helningen er < 1:50.

Dersom det er nødvendig å korrigere fjellflata etter pigging, kan du justere med jordfuktig mørtel. Alternativt kan muren fundamenteres på fjell med betongbankett og fjellbolter, der fronten på betongbankett er minimum 500 mm (figur 5).

Figur 4: Fundamentering av tåstein på fjellgrunn.

Figur 4: Fundamentering av tåstein på fjellgrunn.

Figur 5: Fundamentering av tåstein på betong bankett.

Figur 5: Fundamentering av tåstein på betong bankett.

Relevante begrep

Bandtjuv: gjennomgående stussfuger. En mangel som medfører svakere mur.

Binder: en lang steinblokk som legges med lengste siden inn i bakfyllet. Egentlig en stein som binder sammen visflatene i en tosidig mur.

Brenner: type meisel for å sette spor før slag (deling) med slegge.

Bunnskift: skiftet for tåstein.

Dybling: fjellbolter for å sikte tåstein som ligger på fjell. Ev. også forankring av steinblokker i muren.

Fallende lengder: varierende lengder.

Flasken: steinens største flate.

Forband: murmønster uten gjennomgående stussfuger.

Kantjern: type meisel for å rette linja på et skift.

Kile og blekk: verktøy for deling av stein.

Kløv / Villkløv / Bust: grad av egnethet for deling.

Knas: 100% kontakt mellom steinblokkene (steinstøv).

Liggfuge: horisontal fuge.

Løper: stein med lengste side parallell med visflata.

Pinning: kiling med slegge. Utføres med mindre stein fra visflata etter at muren er ferdig bygd. Brukes på tørrmurer murt med håndstein – unntaksvis på tørrmur av maskinstein.

Råkilt/kilt: delemetode for stein med god kløv (kile og blekk).

Skift: et horisontalt lag i muren.

Slissing: skjærer parallelle snitt (slisser) i steinen med kraftig vinkelsliper eller motordrevet sirkelsag – ofte for å tilpasse stussfuga. Slår av skivene mellom disse slissene med slegge eller hammer. 

Stussfuge: vertikal fuge. 

Tåstein: fundamentsteinen eller bunnsteinen.

Visflate (vis): synlig vertikal flate eller fronten på muren. 

Fundamentering ved elvebredden (forland)

Helningen på graveskråningen for byggegropa skal tilpasses grunnforholdene. Denne skal aldri være brattere enn 1:1,5 uten at det er gjort en konkret vurdering av fagkyndig. Kravet er av hensyn til personsikkerhet.

Fundamenteringen forutsetter at elvesedimenter fjernes – minimum tilsvarende høyden på tåstein. Unngå minst mulig skade på det naturlige dekksjiktet ute i elva.

Underlaget for tåstein skal helst avrettes uten å tilføre masse og uten å løsgjøre masse under fundamentplanet (figur 6). Underlaget tilpasses hver enkelt tåstein slik at topp-planet til tåsteinen passer for neste skift.

Det er anledning til å tilpasse underlaget med et settelag av maskinkult 22/120 dersom det er nødvendig for å få tåsteinen i rett posisjon.

Underlaget kan også justeres med jordfuktig mørtel, eller alternativt grave en ekstra tåstein under bunnskiftet.

Figur 6: Tåstein på løsmasser.

Figur 6: Tåstein på løsmasser.

Tåstein – anbefalte dimensjoner

  • Høyde > 0,6 m.
  • Lengde > 0,6 m.
  • Dybde > 1,2 m.

Bunnskiftet

Bunnskiftet er erosjonsutsatt. Tåsteinen trekkes fram foran visflata slik at det er mindre fare for undergraving av bunnskiftet (figur 7). Tåsteinene kan legges med varierende utstikk. Slik fortanning bryter vannstrømmen langs fundamentet. Eventuell bunnplastring kan enten legges inntil tåstein eller på topp av tåstein.

Figur 7: Bunnskiftet (sett ovenfra). Utstikk – eventuelt med fortanning. Stipla linje er visflata til tørrmur. Dybde tåstein minst 1 m målt fra visflata.

Figur 7: Bunnskiftet (sett ovenfra). Utstikk – eventuelt med fortanning. Stipla linje er visflata til tørrmur. Dybde tåstein minst 1 m målt fra visflata.

Visflata

Helning

Helningen på visflata er en parameter i stabilitesberegningen for alle murer. Murer inntil 1 m høyde over tåstein kan ha helning på 10:1. For tørrmurer inntil 2 m høyde (over tåstein) er anbefalt helning på visflata er 5:1 (20 %). For høyere murer kan det være nødvendig å slakere visflate for å få god nok stabilitet i muren.

Stein til tørrmuring har vanligvis to parallelle flater som følge av kløvretningen i bergarten, eller som følge av bearbeiding. Helningen på toppflata 1:5 gir helning på visflata 5:1. Det er tillatt å justere helninga på en løper med kile i bakkant (figur 8).

 

Figur 8: Kile for å justere helning på toppflata.

Figur 8: Kile for å justere helning på toppflata.

Filmen viser utførelse av tørrmur i Stokkbekken i Stjørdal kommune. (Video: NVE, YouTube)

Løpere og bindere

Alle skift over bunnskiftet bygges med løper og binder. Løperne ligger på flasken (blokkens største flate) og er orientert i murens lengderetning (figur 9). En løper med «mage» på flasken eller på topp-plata ligger ustabilt og er uegnet i tørrmur. Slik stein må eventuelt bearbeides før den plasseres.

Binderne er orientert på tvers av murens lengderetning, og låser ensidige tørrmurer til bakfyllet (figur 9). Binderne kan ligge på flasken eller på høykant.

Figur 9: Visflata bygges av løpere og bindere.

Figur 9: Visflata bygges av løpere og bindere.

Løper

  • Dybde > 0,6 m (H-mur > 1 m).
  • Dybde > 0,5 m (H-mur < 1 m).

Binder

  • Antall > 1 per 2 m2 visflate.
  • Dybde > 1,2 m.

Forband

Regelen er at det skal mures med forband. Stussfugene skal brytes for å unngå bandtjuver. Ideelt sett skal en løper ligge minimum 1/3 inn på to løpere under. Stussfugene kan sporadisk være gjennomgående over to skift uten at det regnes som en bandtjuv. Liggfugene kan med fordel brytes, men kan også være gjennomgående.

Deling – dobling – utveksling av skifthøyde

Det er mulig å bygge inn to steiner – som erstatning for en –​ i ett skift. Dette forutsetter at nabosteinene har hel skifthøyde (figur 10).

En binder kan gjerne gå over to skift – dette bidrar til styrke og godt utseende. Stussfugene på siden regnes ikke som bandtjuver.

Murer kan også bygges med ulike skifthøyder (figur 11). Det gir mulighet for å veksle ut skiftene og slik bryte liggfugene.

Figur 10: Prinsippskisse for dobling og deling i et skift.

Figur 10: Prinsippskisse for dobling og deling i et skift.

Figur 11: Prinsippskisse utveksling av skifthøyde.

Figur 11: Prinsippskisse utveksling av skifthøyde.

Fugebredder og kontaktflater

Løperne skal plasseres og støtes knas mot nabosteinene til siden og under. Støtet skal være såpass at du kan se steinstøv på kontaktpunktene.

Du må kontrollere at hver stein ligger helt stabilt. En ferdig plassert stein skal ikke kunne «rugges på» eller trekkes ut – uten at nabosteinene følger med.

Krav til fugebredde kan for eksempel kontrolleres ved å bruke en kule med angitt diameter. Kula skal ikke kunne plasseres i fugen uten at visflaten brytes.

Kontaktflater og kontaktpunkter

Liggfugen – minst 2 punkt på hver side av stussfugen under.

Stussfugen – minst 1 punkt på hver stussfuge.

Bakfyll – mellom mur og graveskråning             

Bakfyllet legges ut for hvert skift og komprimeres lett – eventuelt med platevibrator. Bakfyllet skal ligge godt inn i bakre del av stussfugene. Sjekk visuelt og kil stein inn i stussfuga for hånd.

Erosjonssikring av bunnskiftet

Tåstein skal legges med utstikk fra visflata for å beskytte mot undergraving av tørrmuren. Bunnskiftet bør sikres med ei steinrekke (sprengstein, eventuelt rester av tilkjørt murestein) (figur 12). Steinrekka plasseres slik at topp-planet er midt på tåsteinen. Dekksjiktet skal legges tilbake.

For elveløp slakere enn 1:50 kan fundament og tåstein erosjonssikres med for eksempel sortert steinfraksjon 0/700 (d50 målt = 400 mm, Dmaks målt = 1000 mm). Se modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer.

Figur 12: Steinrekke foran bunnskiftet. Reetablering av dekksjiktet.

Figur 12: Steinrekke foran bunnskiftet. Reetablering av dekksjiktet.

Eksempel på tverrsnitt

Stabilitet er en viktig faktor ved bygging av tørrmur. Tverrsnittet på figur 13 har tilfredsstillende stabilitet med de dimensjoner som er gitt i figuren. 

Figur 13: Eksempel på tverrsnitt som har tilfredsstillende stabilitet med de dimensjoner som er oppgitt

Figur 13: Eksempel på tverrsnitt som har tilfredsstillende stabilitet med de dimensjoner som er oppgitt

Noen forutsetninger:

  • Resultantkrafta fra muren skal treffe på den midterste 1/3 på tåsteinen.
  • Tåstein (bunnskiftet) skal stå på stabil/fast grunn.
  • Ingen trafikklast.
  • Drenert konstruksjon.
  • Graveskråningen i bakkant er 1:1,5 eller slakere.

Erosjonssikring i forkant av muren kommer i tillegg og må dimensjoneres (se modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer og NVE veileder 04/2009 Dimensjonering av erosjonssikringer av stein).

Detaljer

Vinkelendring i visflata

90 grader vinkelendring kan normalt bygges med vanlig utveksling i skiftene. For andre vinkelendringer må hjørneblokkene tilpasses. Det er ofte tilstrekkelig å bearbeide den ene av hjørnesteinene, slik figur 14 illustrerer. Det er ikke anledning til å gjerde et hjørne i tørrmur.

Figur 14: Tilpasning av stein med vinkelendring i visflata.

Figur 14: Tilpasning av stein med vinkelendring i visflata.

Overvannsutløp i tørrmur

Antall utløp gjennom muren kan reduseres med en samleledning bak muren. Rørutløp i tørrmur kan utføres på to måter (figur 15):

  • Kjerneboringshull med diameter større enn drensrøret.
  • Mure en utsparing i visflata.
Figur 15: Forslag til to forskjellige metoder på rørutløp i mur.

Figur 15: Forslag til to forskjellige metoder på rørutløp i mur.

Sjekkliste for utførelse

Utførelse skal kontrolleres og dokumenteres i byggeprosessen:

Entreprenøren skal dokumentere at kravene for utførelse er oppfylt. Vi anbefaler å bruke sjekklister som dokumentasjon.  Innholdet i sjekklista kan blant annet være kontroll av:

  • Underlag for bunnskiftet.
  • Dimensjon på hver stein.
  • Helning i front og topp-plan på hver stein.
  • Kontaktpunkter mellom steinene (vertikalt og horisontalt).

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av tørrmur. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

  • Rigging på byggeplassen
    • Maskinkjørere foretrekker ofte å stå foran muren under bygging, i bekke- eller elveløpet. Dette gir best oversikt.
    • Må vurdere hvilken maskin, type og størrelse som er egnet. Dette gjelder spesielt i mindre bekker. Det må være plass til å snu maskina rundt for å hente stein, samt tilstrekkelig avstand fra maskin til fundament og mur.
    • Muring med maskinstein krever plass til oversiktlig mellomlagring av stein. Må se utvalget av stein for å plukke den som skal på plass i muren.
  • Tiltak for å redusere risiko ved å arbeide fra elveløpet
    • Mellomlageret av murestein i elveløpet bør ikke være større enn et par dagers forbruk. Dersom det bygges langs vassdrag som reagerer raskt på nedbør, bør du følge med på værmeldingen og fjerne stein før nedbøren kommer. Det skal ikke ligge stein ute i bekkeløpet i helgene eller når det ikke er anleggsdrift.
    • Mellomlager av stein kan medføre oppstuvning eller at vannstrømmen styres på en måte som fører til økt erosjon.
  • Kommunikasjon på anleggsstedet
    • Muringen utføres med maskin og i tillegg ofte med en mann ute på muren. Sikkerheten for den som jobber på muren, er avhengig av en avtalt og tydelig kommunikasjon med maskinfører. Maskinen skal ikke være i bevegelse når det pågår manuelt arbeid på muren.

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker jobb analyser).

Ressurser for tørrmuring

Du er avhengig av å ha tilgang til et bredt spekter av verktøy og maskiner for å kunne bygge en god tørrmur. Godt utvalg av verktøy er også tidsbesparende. Du kan vurdere behovet for en ekstra (erfaren) person for å planlegge, dirigere, justere og kontrollere.

Under er det satt opp en liste over hva du kan få bruk for under bygging.

Maskiner

  • Gravemaskin (12–20 tonn) med rotortilt, pigg og steinklype.
  • Kompressor og bormaskin.

Mannskap og håndverktøy

  • Vurder ekstra (erfaren) person for å planlegge, dirigere, justere og kontrollere.
  • Spett, slegge, brenner og kantjern (figur 18 og 19).
  • Kiler og blekk (figur 16).
  • Kraftig vinkelsliper – eventuelt med doble diamantblad for å sage bredere slisser (figur 17).
  • Sirkelsag med diamantblad – bensindrevet.

 

Figur 16: Deling av stein med kile og blekk. (Foto: NVE)

Figur 16: Deling av stein med kile og blekk. (Foto: NVE)

Figur 17: Slissing for å justere toppflate. (Foto: NVE)

Figur 17: Slissing for å justere toppflate. (Foto: NVE)

Figur 18: Skivene slås av med slegge. (Foto: NVE)

Figur 18: Skivene slås av med slegge. (Foto: NVE)

Figur 19: Skivene slås av. (Foto: NVE)

Figur 19: Skivene slås av. (Foto: NVE)

Kommunikasjon i produksjonskjeden

God kommunikasjon – og god kjemi i produksjonskjeden – er en forutsetning for bygge en flott og sterk tørrmur. Under er det gitt noen punkt som det er lurt å tenke på under utførelse av tørrmur:

  • Rådgiver må diskutere med oppdragsgiver hvilken type tørrmur som egner seg i prosjektet, og videre vurdere tilgang til materialer ut fra transport og pris på stein.
  • Bekrivelsestekstene i NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, del K: Anleggsgartnerarbeider og del F: Grunnarbeider bør benyttes.
    • Krav og toleranser må være realistiske for den aktuelle steinforekomsten.
    • Tilbyder må diskutere med relevante leverandører om de er leveringsdyktig i henhold til kravene i anbudsgrunnlaget.
  • Tilbyder må forsikre seg at han disponerer maskinkjørere som har tilstrekkelig erfaring for å bygge tørrmur med den steinen som er lagt inn i anbudet.
  • Behovet for stein med ulike størrelser og form varierer gjennom byggefasen. Maskinfører og den som produserer i bruddet bør har løpende kontakt.
  • Maskinkjører er avhengig av et rikelig utvalg stein for å kunne bygge effektivt. De beste byggerne av tørrmurer gjør seg kjent med de steinene som blir levert. De vurderer hvilken side som er vis, vurderer hvor steinen kan passe inn, eller legger den eventuelt til side fordi han ser det vil være bruk for denne steinen senere i byggeprosessen.
  • Noen maskinførere foretrekker å bygge alene. Andre jobber sammen til et velfungerende tomanns-team som har utfyllende kompetanse.

Videre lesning og referanser

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del F: Grunnarbeider – Del 1. (NS 3420-F:2019). Standard Norge.

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del K: Anleggsgartnerarbeider. (NS 3420-K:2019). Standard Norge.

NS 3468 Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid – Spesifikasjon. (NS 3468:2019). Standard Norge.

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.

NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Veileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

SINTEF Byggforsk (2018), Byggdetaljblad 571.104 Norsk Naturstein. Bergarter, produksjon og steintyper.

SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.341 Små skille- og støttemurer

SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.342 Store støttemurer

SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.421 Voller og skråninger

Staten vegvesen (2014) Tørrmuring med maskin – Håndbok V270. Oslo: Vegdirektoratet.

Staten vegvesen (2018) Geoteknikk i vegbygging – Håndbok V220. Oslo: Vegdirektoratet.

Vannressursloven. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.


Du kan lese mer om tørrmur i følgende litteratur:

Lilja, J. (2015) Handbok i kallmuring. Göteborgs Universitet. Mariestad: Hantverkslaboratoriet.

Lilja, J. (2012) Stenmurens landskap – ett värde att bevara. Årgång 70 nummer 2, Geografiska Notiser.

Norsk Bergindustri, Sveriges stenindustriförbund (2013) Naturstein Utemiljø, Steinhåndboka, Oslo: Norsk Bergindustri

Persson, I., Martinson, V. (2006) Kallmur i granit, Examensarbete inom Landskapsingenjörsprogrammet. 2006:18 ISSN 1651-8160.