Modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring – Utførelse

Sist revidert: 05.06.2020. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger. 

Denne modulen viser hvordan du utfører sikringstypen ordna steinlag, sidesikring, i vassdrag for å redusere fare for skade som følge av erosjon og flom. Modulen beskriver adkomst, mottak, sortering, fundamentering og legging av ordna steinlag. 

Innhold: Krav til steinmasser | Topografiske forhold | Skogrydding og vegetasjonsdekket | Anlegg i kvikkleireområder | Flom og hydrauliske forhold | Adkomst til sikringsområdet | Tidspunkt for gjennomføring av tiltak | Risikoreduserende tiltak | Andre forhold | Videre lesning

Denne modulen forutsetter at

• sikringstiltaket er planlagt og prosjektert etter tilhørende moduler
  
  • modul F2.201: Ordna steinlag, sidesikring – Prosjektering
  • modul F4.200: Erosjonssikring med stein – FDV
• du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 3: Utførelse av tiltak mot flom og erosjon.

Anleggsutførelse er også beskrevet i Vassdragshåndboka, kapittel 9.2 Anleggsutførelse. Figur 1 viser ferdig tiltak i Jørstadelva i Snåsa kommune.

Figur 1: Ordna steinlag, sidesikring, Jørstadelva ved Undset, Snåsa kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE).

Relaterte moduler

Disse modulene utdyper noen temaer som er relevante for denne modulen:

Modul G2.001: Omregning volum av masser

Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag

Modul F2.003: Belastninger fra is og drivgods på sikringsanlegg

Modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag

Modul F3.206: Ordna steinlag, bunn- og sidesikring – Utførelse

Modul XXX: Erosjonssikring i kvikkleireområder – Utførelse [kommer senere]

Krav til steinmasser

For sikringstypen ordna steinlag, sidesikring benyttes samfengte sprengte steinmasser. Krav til steinmasser står beskrevet i prosjekteringsgrunnlaget. Se også modul F2.201: Ordna steinlag, sidesikring – Prosjektering.

Topografiske forhold

De topografiske forholdene er avgjørende for hvordan sikringstypen ordna steinlag, sidesikring bygges. Bratte elveskråninger med store høydeforskjeller og stor vanndybde gir større utfordringer enn slakere elveskråninger med mindre høydeforskjeller og mindre vanndybder.

Elveskråning med stor høydeforskjell mellom topp og bunn

Ved utlegging av steinmassene må anleggsveien bygges ned til elveløpet, fordi man kommer ikke ned til djupålen av elva fra elvekanten. Langs kanten av anleggsveien mot elvesiden bør det legges opp en liten steinranke for å markere ytterkanten, som gir en ekstra sikkerhet for maskinfører. Før man bygger anleggsveien gjøres en sortering av steinmasser. Man sorterer ut stor stein fra de samfengte steinmassene til bruk i foten på anleggsveien. Ved utførelsen bør man legge stor vekt på å bygge en solid fot, enten med fotgrøft eller sikringstå.

Figur 2: Anleggsvei Jørstadelva ved Undset, Snåsa kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE).

Foten er fundamentet til sikringstiltaket, og NVEs erfaring viser at de aller fleste skader på sikringstiltak skyldes undergraving av fundamentet. Dette skyldes stor vannhastighet i djupålen (horisontal erosjonskraft) inn mot sikringsmassene som fører til at bunnen senker seg og steiner raser ut (vertikal bevegelse/setninger).

Forandringer i elvebunnen som følge av erosjon er også ofte en årsak til at fundamentet får skader. Elvebunnen senkes/blir undergravd og fundamentet kollapser.

På store vanndybder går det med mye stein, og den mengden stein som benyttes til anleggsveien vil ofte være det dimensjonerende volumet av stein for sikringstiltaket. Det er utfordrende (til dels umulig) å grave fotgrøft i elver med stor dybde. Gravemaskinen har ikke tilstrekkelig rekkevidde ved store dyp. Når det ikke er mulig å bygge fotgrøft blir tåa på sikringsanlegget avgjørende for en solid fundamentering. Se figur 3 for eksempel. Ved bygging av tåa legger gravemaskin ut stor stein enkeltvis og presser stor stein ned mot elvebunnen med gravemaskinskuffa. Skuffa brukes også til å dytte stor stein så langt ut som mulig i elveprofilet. Her er det en fordel at maskinfører er erfaren med slik type arbeid, da man i de aller fleste tilfeller ikke ser steinen som blir lagt i elvebunnen.

Figur 3: Sikringstå lagt i djupål.

Det er ofte fundamentet som ryker ved skader på sikringstypen ordna steinlag, sidesikring. I dype elver med bratt elveskråning vil det være utfordrende å bygge et solid fundament, da det i de fleste tilfeller vil være umulig å bygge en fotgrøft. Det å legge en ekstra innsats i å bygge en solid sikringstå med stor stein vil lønne seg i lengden.

Filmen viser detaljer og arbeidsprosess for bygging av anleggsvei. (Video: NVE, YouTube)

Ferdig legging ordna steinlag, sidesikring

For tekniske anbefalinger til sikringstypen ordna steinlag, sidesikring, se modul F2.201: Ordna steinlag, sidesikring – Prosjektering. Ferdig lagt sikring er vist i prinsippskissen i figur 4 og på bilde i figur 5.

Figur 4: Eksempel på ferdig lagt ordna steinlag, sidesikring i bratt elveskråning med stor vanndybde.

Filmen viser detaljer og arbeidsprosess for ferdig legging. (Video: NVE, YouTube)

Etter at anleggsveien er lagt langs hele strekningen som skal sikres, trekker gravemaskinen seg gradvis tilbake samtidig som den former tiltaket i henhold til anvisningene i prosjekteringsgrunnlaget. Det vil si at steinmasser fra anleggsveien plasseres til sikring (steinlag) i øvre del av skråningen. Hele sikringslaget formes til det profilet som er angitt i plandokumentet. I denne prosessen gjøres sortering av steinmassene og størst stein plasseres hvor erosjonskreftene er størst. NB! Fundamenteringen av tiltaket blir utformet ved bygging av anleggsveien, og det er få eller ingen tilpasning av fundamenteringen i den videre arbeidsprosessen. Sikringslaget dekkes med vekstjord i nivået over vannstand ved middelvannføring.

Figur 5: Ferdig lagt ordna steinlag, sidesikring, Jørstadelva ved Undset, Snåsa kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE).

Elveskråning med liten høydeforskjell mellom topp og bunn

Er det tilkomst på elvekanten, og skråningshøyden er moderat, kan sikringsmassene legges ut fra toppen av skråningen og du trenger ikke å bygge anleggsvei i elveløpet. Sikringstiltaket utformes samtidig som massene transporteres inn og tippes på toppen av skråningen. Ved moderate skråningshøyder (innenfor gravemaskinens rekkevidde) graver du fotgrøft fortløpende og gravemassene legges i elveløpet eller i erosjonssår i elvekanten. Se figur 6 for prinsippskisse og figur 7 med eksempel.

Figur 6: Eksempel på bygging av ordna steinlag, sidesikring i slak elveskråning med liten vanndybde og moderat skråningshøyde.

Figur 7: Eksempel på bygging av ordna steinlag, sidesikring i slak elveskråning med liten vanndybde ved Kirkvolløy, Midtre Gauldal kommune (Foto: Joar Skauge, NVE)

Skogrydding og eksisterende vegetasjonsdekke

Skogrydding

For å komme til elvekanten eller bekkeravinen som skal sikres, må det ofte ryddes en trase for anleggsveien. Ut fra hensynet til naturmiljøet skal du fjerne minst mulig av eksisterende skog og vegetasjon.

Skogen som felles kan flises, kjøres bort eller legges til side for henting, se figur 8. Dette må avklares før oppstart av byggherre. Skogrydding skjer ved hogstmaskiner eller manuelt.

Ved å bygge anleggsveien i elva og ikke på land fører dette til mindre skogrydding og mindre inngrep på land.

Figur 8: Skogrydding langs Brokskitbekken ved Stiklestad. Samme prinsipp gjelder for sikring ved større vassdrag (Foto: Roar Gartland, NVE).

Eksisterende vegetasjonsdekke

Hvis det eksisterende vegetasjonsdekket skal tas vare på (for eksempel til vegetasjonsetablering på steinplastringen), må dette tas opp og deponeres midlertidig. I kvikkleireområder må deponiområde avklares med geotekniker. For mer om dette se modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Anlegg i kvikkleireområder

Plassering og bygging av sikringstypen ordna steinlag, sidesikring vil bli påvirket av stedlige grunnforhold, spesielt innenfor kvikkleireområder.

Kvikkleireområde

For all info tilknyttet sikringstiltak i kvikkleireområder se tema kvikkleireskred i Sikringshåndboka.

I kvikkleireområder er det strenge krav til plassering og bygging av sikringstiltak i vassdrag og det kan være utfordrende å skaffe seg adkomst ned til vassdraget. En anleggsvei ned til et vassdrag må ikke plasseres på en slik måte at den forverrer stabiliteten i området som kan utløse større kvikkleireskred.

Eksempel på plassering av anleggsvei, se også figur 9:

• Bygging av anleggsvei ned til elveside i et kvikkleireområde. Feil valg av trase ned bratt skråning kan i verste fall forverre stabiliteten så mye (på grunn av egenvekt steinmasser og vekt lastebil med fullt lass) at det utløser initialskred som kan utvikle seg til et større kvikkleireskred.
• Teknisk løsning må alltid kontrolleres og godkjennes av geotekniker og følges opp under bygging. Bør alltid prøve å finne løsning hvor anleggsveien ligger i lavpunkt eller i slakt terreng. Unngå store høydeforskjeller. Dette gjelder tiltak innenfor hele kvikkleiresonen som er aktuell.

Figur 9: Eksempel som viser riktig og feil plassering av anleggsvei ned til elvebredden i kvikkleireområder.

Eksempel på bygging av anleggsvei langs elveside:

• Bygging av anleggsvei i skråning ned mot elv, forverrer stabiliteten på grunn av egenvekt steinmasser og vekt lastebil med fullt lass. Ved feil utførelse, kan det utløse initialskred som kan utvikle seg til et større kvikkeleireskred.
• Teknisk løsning må alltid prosjekteres, kontrolleres og godkjennes av geotekniker og følges opp under bygging. Ofte bygges anleggsveien på et lavt nivå ned mot elva slik at det ikke oppstår for store høydeforskjeller. Steinmasser må legges et godt stykke ut i elva for å oppnå tilstrekkelig stabilitet og for å hindre bunnerosjon med påfølgende bunnsenking. Dette gjelder tiltak innenfor hele kvikkleiresonen som er aktuell. Se figur 10 for eksempel.

Figur 10: Eksempel på anleggsvei langs elv i kvikkleireområder.

Teknisk løsning er avhengig av beliggenheten til kvikkleira, andre grunnforhold, topografiske forhold, vannføring og flomstørrelser. Ferdig legging følger samme prinsipp som beskrevet i avsnittet Ferdig legging ordna steinlag, sidesikring tidligere i denne modulen. Alle anleggsveier, midlertidige deponier og detaljprosjektering i kvikkleireområder skal godkjennes av geotekniker.

Flom og hydrauliske forhold

Flom

Sikringstiltak som bygges i og langs vassdrag må ta hensyn og ha beredskap i forhold til flomsituasjoner som kan oppstå i anleggsperioden:

Anleggsveien bør bygges på et nivå over stor vannføring eller flomnivå slik at ikke anleggsveien blir oversvømt og man blir nødt til å midlertidig stoppe anleggsarbeidene.

Lengden på anleggsperioden og tid på året kan være avgjørende for valgene som gjøres. Det finnes ingen fasit på dette, men i de fleste tilfeller bygges ikke anleggsveier slik at de kan benyttes ved stor vannføring eller i flomsituasjoner. Det er ofte billigere å bygge en lavere anleggsvei, fremfor å bruke betydelige ekstra steinmasser for å komme over flomvannstanden. Se figur 11 for eksempel. Ved stor vannføring eller flom stoppes anleggsarbeider. Ferdigstillelse av sikringstiltak i vassdrag bør helst skje ved middelvannføring eller ved liten vannstand. Da ser man bedre byggematerialene, steinmasser og vekstmasser, og det er lettere å justere utformingen på steinfyllingen.

Figur 11: Vannstand på bilde ved ca. middelvannføring ved ferdig legging, Nivå på flomvannstand er tegnet inn og ligger høyere enn anleggsveien. Jørstadelva ved Undset, Snåsa kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE).

Kryssing av vassdrag

Der adkomsten krysser et vassdrag, kan anleggsveien føre til forandring av de hydrauliske forholdene i vassdraget og kan føre til nye uønskede skader, spesielt ved store vannføringer. Det må tas tilstrekkelig hensyn til dette og gjennomføres eventuelle tiltak som kan hindre skader ved flom i anleggsperioden. Se figur 12 for eksempel fra Lauvsneselva, hvor det ble bygget en svakhetssone i anleggsveien for bruddanvisning ved flom.

Ved kryssing av vassdrag hvor anleggsveien er hevet, eller hvor anleggsveien innsnevrer elveprofilet betydelig, må anleggsveien ha svakhetssoner/bruddanvisning som naturlig vil bryte sammen ved flom, slik at ikke anleggsveien demmer opp elva og forverrer flomsituasjonen.

Figur 12: Anleggsvei krysser vassdrag. Bildet er fra Lauvsneselva i Lauvsnes kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE).

Adkomst til sikringsområdet

Det er viktig å gjennomføre arbeidene til riktig tid i forhold til vannføring, grunnforhold og miljøhensyn. For de fleste anleggsoperasjoner i rennende vann bør perioder med høy vannføring eller flomvannføring unngås. Se Vassdragshåndboka, kapittel 9.2.1 Tidsrom for utføring av arbeider i og langs vassdrag for mer informasjon.

Prosjektering og bygging av vassdragsanlegg byr på spesielle utfordringer sammenlignet med andre typer anleggsarbeid fordi en ofte må utføre arbeid i rennende vann, og fordi grunnforholdene i og langs vassdrag i mange tilfeller er dårlige. Du kan lese mer om dette modul F3.001: Adkomst for utførelse av sikringstiltak i vassdrag. Erosjon, flom, isganger og skredfare kan skape store utfordringer for sikkerhet under anleggsarbeidene. 

Vi anbefaler at prosjekterende og entreprenører vurderer følgende punkter:

• Hvordan skal maskinene komme til for å utføre arbeidet?
• Må det foretas utfyllinger i elva, eller må det foretas fyllinger og gravinger som kan svekke stabiliteten? Vurderes også for adkomst og transport. I kvikkleireområder er det ekstra viktig å ha sjekket ut at grave- og fyllingsarbeider ikke kan utløse ustabilitet og skred.
• Hvordan virker frost, tele og øvrige vinterforhold inn på arbeidet?
• Rør og kabler må kartlegges og kanskje graves opp og legges om.
• Høyden på en adkomstfylling i eller langs elva må vurderes ut fra forventet vannstand i elva.
• Risikoanalyse av anleggsarbeid må gjennomføres.
• Trenger du midlertidige tiltak mot flom?

Adkomst til sikringsområdet med sikringsmasser og hvordan disse blir brakt på plass i fyllingen, kan ha stor betydning for prosjekteringen. Spesielt ved korte sikringsanlegg (eventuelt parseller) kan det være aktuelt å benytte tele/frost for utkjøring av stein til elvekanten, eventuelt påse at grunnmassene er såpass faste at de tåler transport uten tele. Steinmassene plasseres da i elveskråningen fra en gravemaskin på toppen av elveskråningen. Det må vurderes om terrenget tåler belastningen fra ansamling av steinmasser (og gravemaskin) på skråningstoppen med tanke på utglidninger/skred. Spesielt er dette viktig i kvikkleireområder.

Ved utkjøring av steinfylling i skråningsfot anbefales det å kjøre ut/legge ut massene mot strømmens retning. Da har du best kontroll på vannmassene og drivgods som kommer i elva. Ved lange elvestrekninger må det etableres snuplasser for lastebiler langs elveskråningen.

Du må tilpasse prosjekteringen og utførelsen i forhold til krevende stedlige forhold. I noen tilfeller finnes det bare en måte å komme til med sikringsmassene på grunn av krevende stedlige forhold. Hvor dette er tilfelle, må du tilpasse prosjekteringen av tiltaket til situasjonen.

Krevende stedlige forhold kan føre til:

• Steinmasser må tilkjøres mot strømretningen (anbefalt løsning)
• Steinmasser må tilkjøres i strømretningen (krever høyere aktsomhet ved steinutlegging)
• Steinmasser må tilkjøres fra motsatt elvebredd (krever høyere aktsomhet ved steinutlegging og er avhengig av kryssing av elva på lav/moderat vannføring)

Avslutter du utfyllingen i medstrøms retning, vil vannstrømmen i hovedregel ha større mulighet for erosjon nedstrøms utkjørte masser (jamfør nedstrøms av en terskel, brufundament og så videre). Ved å legge ut massene motstrøms, vil vannstrømmen stuves opp og danne roligere strømforhold enn normalt og vannet som strømmer over renner over sikret område, spesielt for sikring som omfatter bekke- og elvebunn. For sidesikringen vil en unngå erosjon i usikret skråning ved at det ikke er fare for hvirvler nedstrøms utkjøringen som angriper skråningen.

Hvis du må krysse elva fra motsatt elvebredd for å tilkjøre steinmassene, kan følgende punkter være viktig å vurdere:

• Lav vannføring ved gjennomføringen av tiltaket, slik at ikke anleggsmaskinene blir hindret ved stor vannføring eller flom ➜ sjekk aktuelle målestasjoner, værmelding, og vurder årstid for gjennomføring
• Dumper må benyttes for transport av steinmasser, da de har høyere bakkeklarering og bedre manøvreringsmuligheter enn lastebil. Se figur 13 og 14 for eksempel.
• Avhengig av stabil elvebunn som tåler vekten av dumper + last ➜ sjekke om grunnboringer finnes, eventuelt gjennomføre prøvegraving i elva (sjakting) for å vurdere grunnforholdene

Figur 13: Anleggsvei med dumpere som krysser et Driva, Sunndal kommune. (Foto: Mads Johnsen, NVE)

Figur 14: Anleggsvei krysser Driva ved Drivøya, Sunndal kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Tidspunkt for gjennomføring

De forskjellige årstidene har alle sine fordeler og ulemper når det kommer til gjennomføring av sikringstiltak i og langs vassdrag. Tidspunkt for gjennomføring av tiltak i forhold til miljøinteresser er beskrevet i modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag.

Vinter

Gunstig årstid for bygging anleggsveger og utkjøring av masser, på grunn av tele i bakken som gir stabile grunnforhold. Kan spare mye kostnader til bygging av anleggsveger. For å komme til vassdrag som ligger ved dyrka mark, kan man i veldig mange områder kjøre rett over dyrka marka ved tele i bakken. Ved store snømengder må man brøyte trase for anleggsvegen slik at tela går dypt nok ned i bakken.

Ugunstig tidspunkt for å ferdigstille sikringsanlegg. Kulde gjør at steinmassene fryser sammen og er vanskelig å forme til ferdig sikring. Kan også være mye snø og is som gjør ferdigstillelsen vanskelig. Ved kaldere enn 20–25 minusgrader bør anlegget stoppes. Stålet i anleggsmaskiner blir sprøtt, kan sprekke og pumper i hydraulikksystem blir defekt.

Vår

Gunstig årstid for å ferdigstille sikringstiltak hvor steinmassene allerede er utkjørt. Kan være ugunstig på grunn av vårflommen og generelt mye vann i vassdragene fra snøsmelting. Ugunstig å kjøre ut masser i bekkeraviner på grunn av bløte forhold som krever mer stein til anleggsveger med mer.

Sommer

Gunstig årstid for å ferdigstille sikringstiltak hvor steinmassene allerede er utkjørt. Erfaringsmessig lite vann i vassdragene. Kan være gunstige forhold for å kjøre ut masser i bekkeraviner hvis lite vann i vassdraget.

Høst

Gunstig årstid for å ferdigstille sikringstiltak hvor steinmassene allerede er utkjørt. Kan være ugunstig på grunn av at høsten er en sesong med regnflommer og mye vann i vassdragene. Ved slike forhold er det ugunstig å kjøre ut masser i bekkeraviner på grunn av bløte forhold som krever mer stein til anleggsveger med mer. Hvis lite vann i vassdragene er det gunstig å kjøre ut masser.

Risikoreduserende tiltak

Arbeid med sikringstiltak i og ved vassdrag, vil medføre forskjellige risikomoment. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen ved en hendelse. Før du starter arbeidet, må arbeidsoperasjoner som medfører risiko identifiseres og risikoreduserende tiltak innføres. Slik kan du unngå ulykker, skader og uønskede hendelser.

Risikoreduserende tiltak bør utarbeides av de som utfører aktivitetene, og samhandling mellom aktørene er avgjørende. Du må komme frem til tiltak som er gjennomførbare, og som alle er innforstått med. Tekniske løsninger står ofte sentralt, men menneskelige og organisatoriske grep bør også inkluderes.

Under finner du en liste med aktuelle risikomomenter og eksempler på risikoreduserende tiltak for utførelse av ordna steinlag – sidesikring. Merk deg at listen ikke er uttømmende:

• Perioder med stor vannføring
  • Unngå typiske flomutsatte perioder i vassdraget (snøsmelteflom, høstflom)
  • Følge med på varsler, etablere rutiner for å stoppe arbeidet
  • I regulert vassdrag: Dialog med regulant
• Anleggsvei i/langs elv
  • Markere ytterkant med stikker/refleks/kantstein
  • Etablere snuplass for å unngå lang rygging
  • Kontrollere for erosjon/setningsskader
• Jobbe på erosjonsutsatt elvestrekning
  • Skjerme gravestrekning for strømmende vann
  • Grave korte strekk av gangen
• Arbeid ved stor/dyp elv
  • Kontrollere dybde og bunnforhold med måleutstyr eller gravemaskin
  • Redningsbøye og kasteline skal være tilgjengelig
  • Flere personer på anlegget
  • Tilgang til båt
  • Redningsvest (manuell utløsning) i maskiner
  • Kurs i elveredning for alle medarbeidere
• Snø/ising på anleggsvei
  • Bruke kjettinger, strø
• Maskinarbeid i bratt elv
  • Etablere trygge adkomster og flere «arbeidsplattformer» for stabil plassering av maskin
• Maskinstans i elv
  • Flere personer og god kommunikasjon (radiosamband) på anlegget

Nyttige verktøy er SHA-plan (sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) utarbeidet under prosjekteringsfasen, NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid fra Standard Norge, samt rutiner for SJA (sikker jobb analyser).

Andre forhold

Adkomst over myr

Hvis adkomst til elvestrekning som skal sikres skal bygges over myrområder anbefales det å bruke stokkmatter med skyttermatter over for bæring av anleggsmaskiner. Ved bruk av stokkmatter blir fire matter brukt. Anleggsmaskin står på tre matter, og har den fjerde til forflytting i ønsket retning. Plassen avgjør om man bruker hekk på maskina eller ikke.

Anleggsvei med fiberduk

Et alternativ til å bare bruke samfengte steinmasser er å i større grad bruke fiberduk og eventuelt geonett med grovpukk i størrelsen 20–120 mm som bærelag. Dette øker kostnadene noe, men resultatet er en mye jevnere vei som trenger mindre vedlikehold. Dette vil igjen øke hastigheten på innkjøring av masser og raskere legging av veien. Mindre mengde steinmasser trengs for å ordne veien på grunn av at man reduserer lagtykkelsen, og veien er mye greiere å ta opp igjen ved avslutting av anlegget.

NorGeoSpec

Dette er et nordisk system for klassifisering og sertifisering av geotekstiler. Du kan lese mer om NorGeoSpec på hjemmesiden deres.

Videre lesning og referanser

NorGeoSpec (2020) A Nordic system for certification and specification of geosynthetics and geosynthetic related products. Tilgjengelig fra: https://www.norgeospec.org/acms/ (Hentet: 27. mars 2020).

NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. (NS 5815:2006). Standard Norge.

NVE (2010) Vassdragshåndboka - Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.