Sist revidert: 22.09.2021. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Erosjonssikring av hele elve- eller bekketverrsnittet benyttes i vassdrag hvor det pågår aktiv erosjon i hele profilet. I denne modulen finner du informasjon om hvordan du skal prosjektere en slik fullprofilsikring med ordna steinlag. Metoden er egnet der vannhastighetene er moderate.

Innhold: Teknisk utforming | Steinmasser og filterlag | Tenk utførelse | KostnaderBildeeksempler | Videre lesning

Denne modulen forutsetter at

Før du går i gang med prosjekteringen, må du finne rett teknisk løsning og hente inn grunnlagsdata for detaljprosjekteringer, se siden fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon.

Tiltaket går ut på å steinsette bunn og sider av eroderende elver og bekker. Nytt elve- og bekkeløp heves ofte 12 m og legges oppå steinmassene. Omfanget er hevingen er bestemt av lagtykkelsen for erosjonssikringen. I kvikkleireområder er hevingen ofte bestemt av behov for tilstrekkelig forbedring av skråningsstabiliteten. Erosjonssikring mot kvikkleireskred kan du lese mer om i 

  • modul XXX: Erosjonssikring i kvikkleireområder – Prosjektering [kommer senere]
  • modul XXX: Erosjonssikring i kvikkleireområder – Utførelse [kommer senere​]

Det brukes vanligvis usortert sprengte steinmasser rett fra røys som legges over terrenget, eller over et dedikert filterlag. Les mer om dette i avsnitt Teknisk utforming i denne modulen. Steinsettingen legges til ønsket nivå over dimensjonerende flomvannstand.

Figur 1: Gråelva i Stjørdal er hevet 1 m med sikringstypen ordna steinlag i hele elveprofilet. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 1: Gråelva i Stjørdal er hevet 1 m med sikringstypen ordna steinlag i hele elveprofilet. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Teknisk utforming

Figur 2 viser prinsippskisse for erosjonssikring av bunn og sider. Dette brukes i bekke- og elvetverrsnitt hvor det er behov for å sikre både bunn og sider. Sikringsmetoden blir brukt i elver hvor det pågår bunnsenking og erosjon mot elvesidene i hele profilet. Erosjonssikring med 0,51,0 m tykkelse er ofte brukt.

Ordna steinlag består av samfengte masser med gradering fra null til maks tillatte størrelse. Graderingen/steinstørrelsen beregnes i modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer. I NS 3468 Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid - Spesifikasjon finner du standardfraksjoner for samfengt stein. Det er viktig at lasting av steinmassene ivaretar den beskrevne graderingen og steinstørrelse for hvert lass.

Toppen av steinlaget legges ofte i nivå med dimensjonerende vannstand pluss et fribord på rundt 0,5 m. Fribordet skal ivareta unøyaktigheter i beregningene, lokal oppstuving og belastninger fra drivgods og is.

Det er viktig å ta hensyn til miljø og landskap for sikringstiltaket allerede i prosjekteringsfasen. Se modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag for hvordan du tar hensyn til miljøet ved sikring i vassdrag.

Figur 2: Eksempel på prinsippskisse av elv med erosjonssikring/bunnheving av bunn og sider.

Figur 2: Eksempel på prinsippskisse av elv med erosjonssikring/bunnheving av bunn og sider.

Tekniske anbefalinger – en oppsummering

Høyde på steinlag: avhengig av fribord, ofte rundt. 0,5 m over dimensjonerende flom.

Sidehelning: kan varieres for å gi en god miljøtilpassing.

  • maks: 1:1,5
  • ofte brukt: 1:1,5–1:2,5

Steinstørrelse:

Dimensjonerende flomvannstand:

Tetteribber

I noen vassdrag kan det være utfordrende å holde vannet på overflaten. Tørrlegging av elve- og bekkepartier kan også være vanskelig å unngå under og etter sikringsarbeid, der hele tverrprofilet sikres. I disse tilfellene må det graves tetteribber over hele tverrsnittet med jevne mellomrom, omtrent hver 50–100 m. Avstanden blir tilpasset fallforholdene i vassdraget. Er terrenget bratt og det er mye løsmasser i grunnen bør det graves tetteribber med tettere intervall. Tetteribbene bør være omtrent 2 m i lengderetningen, og bestå av fine og tette masser som legges helt ned til gammel elve-/bekkebunn.

Filmen viser etablering av tetteribber. (Video: NVE, YouTube)

Steinmasser og filterlag

Samfengt steinmasse er en blanding av forskjellige steinstørrelser, fra svært fin til grovt materiale, det vil si velgraderte masser. I Norge er det vanlig å bruke samfengt, eller grovsortert masse fra steinbrudd. Det er enkelt å produsere fordi den ikke blir siktet.

Samfengt steinmasse har vid gradering og inneholder mye finstoff, men må tilpasses eksisterende terreng. Samfent stein kan derfor fungere både som dekklag og filterlag i ett. Da er det ikke nødvendig med eget filterlag mot grunnmassene. 

Gjennom slitasje og erosjon vil finmasser i dekklaget slites bort og de gjenværende grove steinfraksjonene vil kunne få tilstrekkelig styrke. Grunnvann og overflatevann vil vaske ut de fineste fraksjoner av grunnmassene og gjenværende overgangsmasser vil etter hvert fungere som et filterlag. I denne prosessen vil dekklaget kunne få ujevne setninger. Dekklaget kan likevel oppnå tilstrekkelig stabilitet så lenge tykkelsen på sikringslaget er stort nok, se modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer. ​

Tenk utførelse

I prosjekteringsfasen er det viktig å tenke på utførelsesfasen. Se modul F3.206: Ordna steinlag, bunn- og sidesikring – Utførelse for viktige arbeidsoperasjoner du må tenke på når du prosjekterer.

Kostnader

Kostnadsoverslaget blir ofte estimert før du utlyser saken på anbud, for å være grunnlag for finansieringen av prosjektet. Du kan bygge opp et kostnadsoverslag på mange måter. Et detaljert overslag kan for eksempel bygges opp med grunnlag i NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anglegg og installasjoner. Fordelen er da at grunnlaget kan brukes til å innhente pris fra entreprenører ved konkurranse. Et grovere overslag kan bygges opp etter erfaringsbaserte priser fra markedet og satt inn i en mer grovmasket inndeling som kan være hensiktsmessig.

Ved tiltak i vassdrag kan uforutsett flom og erosjon i tidsrommet mellom prosjektering og utførelse påvirke kostnadene. For eksempel kan flom hindre fremdrift eller føre til bruk av mer masser for å opprettholde fremdriften. Erosjon kan føre til endringer i profilene og dermed endre de forutsetningene som ble lagt til grunn under prosjekteringen. Det kan være hensiktsmessig å vurdere om kostnadsoverslaget bør ta ekstra høyde for slike uforutsette forhold.

Noen vurderinger før utførelse

  • Hvordan skal maskinene komme til for å utføre arbeidet? 
  • Må det foretas fyllinger og gravinger som kan svekke stabiliteten? 
  • Hvordan virker frost, tele og øvrige vinterforhold inn på arbeidet?
  • Rør og kabler må kartlegges og kanskje graves opp og legges om. 
  • Høyden på en adkomstfylling i eller langs elva/bekken må vurderes ut fra forventet vannstand i elva. 
  • Risikoanalyse av anleggsarbeid.

Bildeeksempler

Under i figur 3 og 4 kan du se eksempler på ferdig erosjonssikring med ordna steinlag som bunn- og sidesikring.

Figur 3: Valsetbekken, Skaun kommune, ferdig sikret. Hele bekketverrsnittet er erosjonssikret og hevet 1,5 m. (Foto: Geir B. Hagen)

Figur 3: Valsetbekken, Skaun kommune, ferdig sikret. Hele bekketverrsnittet er erosjonssikret og hevet 1,5 m. (Foto: Geir B. Hagen)

Figur 4: Dalbekken i Stjørdal kommune er hevet 1 m. (Foto: Geir B. Hagen)

Figur 4: Dalbekken i Stjørdal kommune er hevet 1 m. (Foto: Geir B. Hagen)

Videre lesning og referanser

NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Veileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NS 3420 (2019) Beskrivelstekster for bygg, anlegg og installasjoner. (NS 3420:2019). Standard Norge. 

NS 3468 (2019) Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid - Spesifikasjon. (NS 3468:2019). Standard Norge.