Sist revidert: 22.09.2021. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Erosjonssikring av elvesider kan utføres som ordna steinlag med tilstrekkelig stor og gradert stein. I denne modulen finner du informasjon om hvordan du skal prosjektere ordna steinlag, sidesikring.

Innhold: Teknisk utforming | Utstrekning | Fundamentering | Steinmasser og filterlagTenk utførelse | Kostnader | Videre lesning

Denne modulen forutsetter at

Før du går i gang med prosjekteringen, må du finne rett teknisk løsning og hente inn grunnlagsdata for detaljprosjekteringer – se fase 1: Planlegging av tiltak mot flom. Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag hjelper deg å ta hensyn til miljø og landskap i prosjekteringsfasen. 

Figur 1: Erosjonssikring av elveside med ordna steinlag. Børselva, Skaun kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 1: Erosjonssikring av elveside med ordna steinlag. Børselva, Skaun kommune. (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Teknisk utforming

Ordna steinlag består at samfengte masser med gradering fra null til maks tillatte størrelse. Det brukes vanligvis sprengte steinmasser lastet rett fra røys. Steinlaget legges normalt ut med helning mellom 1:1,5 og 1:3. Stabilitet, plassforhold, tilpasning til landskap og miljø, ferdsel for fiskere og så videre, avgjør hvilken sidehelning og utforming av sikringen du bør velge. Toppen av steinlaget legges ofte i nivå med dimensjonerende vannstand pålagt et fribord på opptil 0,5 m, eller føres til toppen av skråningen. Fribordet skal ivareta unøyaktigheter i beregningene, lokal oppstuving og belastninger fra drivgods og is. Les mer om dette i modul F2.003: Belastninger fra is og drivgods på sikringsanlegg.

Sikringsmassene føres som regel ned i elvebunnen i en omtrent 12 meter dyp fotgrøft for å hindre undergraving ved senkning av elvebunnen. Fotgrøft er særlig viktig der vannhastigheten er stor og på steder der elvebunnen er finkornig. Ved dybder utover gravemaskinens rekkevidde legges i stedet en sikringstå med stein utover elvebunnen i forlengelsen av skråningen. 

Det er viktig at du ivaretar den beskrevne graderingen og steinstørrelse for steinmassene for hvert lass. Maskin på stedet må gjennomføre en sortering av steinmassene på tipp i elva. De groveste fraksjonene plasseres nederst og ytterst der en kan vente størst belastning på sikringen. De resterende massene bygges opp til et solid blandet filter mot grunnmassene innenfor. Tykkelsen av steinlaget er avhengig av den dimensjonerende størrelsen på steinen. Siden belastningen fra strømkreftene reduseres fra bunnen og opp mot toppen av sikringslaget, må du sørge for at steinstørrelse og tykkelse på steinlaget er størst ved bunnen og avtar mot toppen. Belastningen fra is/isganger og lokale strømforhold kan gi variasjoner utover dette.

Ordna steinlag med fotgrøft/sikringstå

Se figur 16 for bilder og prinsippskisser for sikringstype ordna steinlag.

 

Figur 2: Prinsippskisse av ordna steinlag med fotgrøft eller sikringstå som sidesikring.

Figur 2: Prinsippskisse av ordna steinlag med fotgrøft eller sikringstå som sidesikring.

Figur 3: Ferdig legging av erosjonssikring i Jørstadelva, Snåsa kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 3: Ferdig legging av erosjonssikring i Jørstadelva, Snåsa kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 4: Prinsippskisse av anleggsvei med fotgrøft.

Figur 4: Prinsippskisse av anleggsvei med fotgrøft.

Figur 5: Anleggsvei i fot av skråning og mottak av masser. Driva ved Håshjellan-Trøan, Sunndal kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 5: Anleggsvei i fot av skråning og mottak av masser. Driva ved Håshjellan-Trøan, Sunndal kommune (Foto: Geir B. Hagen, NVE)

Figur 6: Prinsippskisse av anleggsvei med sikringstå.

Figur 6: Prinsippskisse av anleggsvei med sikringstå.

Tekniske anbefalinger – en oppsummering

Høyde på steinlag: avhengig av fribord, ofte rundt 0,5 m over dimensjonerende flom.

Sidehelning: 1:1,51:3.

Fundamentering: Fotgrøft 12 m dyp. Størst stein legges i fyllingsfoten.

Tykkelse: 0,52 m.

Utstrekning: Sikringstiltaket må dekke hele elvesiden som er utsatt for erosjon, med en solid forankring i oppstrøms og nedstrøms ende.

Steinstørrelse:

Dimensjonerende flomvannstand:

Utstrekning

For beregning av sikringstiltakets utstrekning se i NVE veileder 4/2009 Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein, kapittel 2.9. Sikringen skal starte oppstrøms yttersving, og avsluttes nedstrøms yttersving.

Fundamentering

Erosjon og avlagring av masser fører til at bunnivået varierer over tid. Sikringen må fundamenteres slik at den ikke blir undergravet også i perioder med lavt bunnivå. Vi ser ofte at årsaken til skader/sammenbrudd i sikringen skyldes for dårlig fundamentering, at anlegget blir undergravet. Les mer om fundamentering i modul F2.004: Fundamentering av sidesikring i vassdrag.

Ofte er det slik at du må vurdere hvert områdene i vassdraget individuelt med tanke på hva potensialet for bunnvariasjon kan være. Eksempelvis kan dannelse av ørmasser på motsatt bredd skape øket hastighet på strømmen og føre til bunnsenking i den dypeste delen av profilet. Hvor solid fundamenteringen skal være, må også veies mot hvilke konsekvenser det blir hvis sikringen bryter sammen.

I mellomstore vassdrag med moderat fall viser erfaringene at du oppnår god sikkerhet ved å etablere en fotgrøft med dybde på ca. 1 m (se figur 2 og 3), eller føre sikringslaget 13 m utover elvebunnen slik at det kan rause ned og danne fundament hvis bunnen senker seg (se figur 4).

Hvis det står viktig bebyggelse helt ute på elvekanten, kan konsekvensene bli alvorlige under en hendelse der sikringen svikter. Ved slike omstendigheter bør du prosjektere sikringen ekstra solid både med hensyn til steinstørrelse og fundamentering.

Der dypeste parti i elva ligger et stykke ut fra elvebredden må fundamenteringen ta høyde for endringer som kan føre djupålen helt inn til bredden. Høler som skyldes spesielle formasjoner i elva, og av den grunn ikke flytter seg, bør vurderes som særtilfelle og ikke danne grunnlaget for det generelle fundamentnivået på strekninger utenfor hølen. 

Steinmasser og filterlag

Samfengt sprengt stein inneholder mye finstoff og har en vid gradering (stein i alle størrelser). Det gjør at samfengt stein kan fungere som dekklag og som filter i ett, slik at det ikke er nødvendig med et eget filterlag mot grunnmassene.

Gjennom slitasje og erosjon vil finmasser i dekklaget slites bort og de gjenværende grove steinfraksjonene vil kunne få tilstrekkelig stabilitet. Grunnvann og overflatevann vil vaske ut de fineste fraksjoner av grunnmaterialene og gjenværende overgangsmasser vil etter hvert fungere som et filterlag. I denne prosessen vil dekklaget kunne få ujevne setninger, men likevel oppnå tilstrekkelig stabilitet. Se Vassdragshåndboka, kapittel 6.2 Erosjonssikring for mer informasjon.

Tenk utførelse når du prosjekterer

I prosjekteringsfasen er det viktig å tenke på utførelsesfasen. Se modul F3.201: Ordna steinlag, sidesikring Utførelse for viktige arbeidsoperasjoner du må tenke på når du prosjekterer. 

Kostnader

Du kan bygge opp et kostnadsoverslag på mange måter. Et detaljert overslag kan for eksempel bygges opp med grunnlag i NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. Fordelen er da at grunnlaget kan brukes til å innhente pris fra entreprenører ved konkurranse. Et grovere overslag kan bygges opp etter erfaringsbaserte priser fra markedet og satt inn i en mer grovmasket inndeling som kan være hensiktsmessig.

Kostnadsoverslaget blir ofte estimert før du utlyser saken på anbud, for å være grunnlag for finansieringen av prosjektet. Overslaget er altså ikke nødvendigvis en kontraktssum.

Ved tiltak i vassdrag kan uforutsett flom og erosjon i tidsrommet mellom prosjektering og utførelse påvirke kostnadene. For eksempel kan flom hindre fremdrift eller føre til behov for mer masser enn planlagt for å opprettholde fremdriften. Erosjon kan føre til endringer i profilene og dermed endre de forutsetningene som ble lagt til grunn under prosjekteringen. Det kan være hensiktsmessig å vurdere om kostnadsoverslaget bør ta ekstra høyde for denne type uforutsette forhold.

Videre lesning og referanser

Norsk Klimaservicesenter (2020) Gjør deg klar for fremtidens vær. Tilgjengelig fra: https://www.klimaservicesenter.no/ (Hentet: 17. mars 2020).

NS 3420 (2019) Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner (NS 3420:2019). Standard Norge.

NVE (2010) Vassdragshåndboka - Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Veileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.