Sist revidert: 22.09.2021. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Modulen beskriver sikkerhetspåslag og fribord som utgjør forskjellen mellom karakteristisk verdi, dimensjonerende verdi, og høyden på bygd sikringstiltak.

Innhold: Sikkerhetspåslag | Fribord | Videre lesning

Denne modulen er en støttemodul til fase 2: Prosjektering av tiltak mot flom og erosjon.

Sikringstiltak blir vanligvis bygd litt høyere enn for eksempel forventet vannstand for å ivareta både usikkerheter i beregningen og konstruksjonen. Vi skiller mellom sikkerhetspåslag og fribord som vist i figur 1 og forklart i modulteksten under. 

Modulen er for tida relativt kort. NVE kommer til å utdype modulen på sikt.

Figur 1: Sikkerhetspåslaget er forskjellen mellom karakteristisk vannstand og dimensjonerende vannstand. Fribordet er den loddrette forskjellen mellom topp sikring og dimensjonerende vannstand.

Figur 1: Sikkerhetspåslaget er forskjellen mellom karakteristisk vannstand og dimensjonerende vannstand. Fribordet er den loddrette forskjellen mellom topp sikring og dimensjonerende vannstand.

Sikkerhetspåslag – dimensjonerende verdi

Ved gjennomføring av hydrauliske analyser må den beregningsmessige usikkerheten håndteres ved hjelp av et såkalt sikkerhetspåslag. Sikkerhetspåslag legges normalt på verdiene som er beregnet som beste faglige estimater (karakteristiske verdier). Til sammen gir karakteristisk verdi og sikkerhetspåslag den dimensjonerende verdien, for eksempel den dimensjonerende vannstanden. NVE veileder Sikkerhet mot flomfare [kommer snart, foreløpig tittel] beskriver en anbefalt metodikk for å bestemme sikkerhetspåslag og dimensjonerende verdier for hydrauliske analyser.  

Fribord

En konstruksjon langs vassdrag bygges normalt høyere enn beregnet dimensjonerende vannstand. Den loddrette avstanden fra dimensjonerende vannstand opp til topp konstruksjon betegnes som fribord, og har direkte betydning for konstruksjonens sikkerhet. Størrelsen på fribordet må bestemmes ut fra en samlet vurdering av blant annet:

  • lokale hydrauliske forhold (bølger, vind, fare for hydraulisk blokkering),
  • konstruksjonstype (høyde og materialer), 
  • grunnforhold, 
  • setningsrisiko (intern/ekstern),
  • sårbarheten ved eventuell overtopping av konstruksjonen.

For eksempel er det normalt akseptabelt å bruke en mindre fribordsverdi for en lav betongmur enn for en høy jordfylling, da sistnevnte typisk er mer erosjonsutsatt ved en eventuell overtopping, på grunn av både konstruksjonstype og lavere vanntrykk. Det er tilsvarende mulig å redusere behovet for fribord ved å velge en konstruksjonstype som er mer robust ved overtopping og setninger. Økt robusthet vil ofte være mer kostnadskrevende, slik at den prosjekterende må foreta en samlet vurdering av behovet.

Videre lesning og referanser

NVE (2021) Sikkerhet mot flomfare - utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak. Høringsdokument 2021. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. [oppdateres når veilederen er ferdig].