Tabell 1: Sikringstiltak som funksjon av belastning

Belastningsnivå 1:

• v < 1 m/s. Liten belastning fra is, drivgods og massetransport.

1. Biologiske løsninger, som kokosmatter m.m. (sider).
2. Ordna steinlag – spesielt som fotstein i yttersving og eventuelt i bunn.
3. Ev. tømmerkiste eller pelerekke (sider).

1. Teoretisk beregning – Maynords formel anbefales.
2. Kontroll av beregning med annet formelverk, f. eks. Shields eller HEC-metoden.
3. Praktisk vurdering av steinstørrelsen mtp. erfaring, utførelse og nytte/kost.

Belastningsnivå 2:

• v = 1-3 m/s. Liten til moderat belastning fra is/drivgods.
• v = 1-2 m/s. Stor belastning fra is/drivgods.

1. Ordna steinlag.
2. Bunnforsterkning/terskler.
3. Plastringslag av ensgradert kantet stein som legges kant i kant med god innbyrdes kontakt. Kan legges med kortaksen innover i bakken (flatplastring) hvis steinen dimensjoneres tilstrekkelig stor, forutsatt slak helning. Sider og bunn.

1. Teoretisk beregning av stabil steinstørrelse – Maynords formel anbefales.
2. Kontroll av beregning med annet formelverk, f. eks. Shields eller HEC-metoden.
3. Vurdere tillegg i steinstørrelsen/tykkelsen pga. ekstra belastning fra, strømningskonsentrasjoner m.m.
4. Ev. filterlag dimensjoneres etter størrelsen på hulrom mellom steinene og massene i underlaget.
5. Praktisk vurdering av steinstørrelsen mtp. utførelse og nytte/kost.

Belastningsnivå 3:

• v = 4-6 m/s. Liten til moderat belastnig fra is/drivgods.
• v = 3-5 m/s. Stor belastning fra is/drivgods.

1. Plastringslag av ensgradert kantet stein som legges kant i kant med låsing – bør legges med lengdeaksen innover i bakken (damplastring). Flatplastring kan vurderes ved bruk av godt tilpasset stor stein på slak helning. Sider og bunn.
2. Tørrmur i sider, forutsatt omhyggelig oppbygging. Plastring i bunn. Erfaring er oftest nødvendig.

1. Det finnes ikke gode metoder for å beregne påkjenning og steinstørrelse for konstruksjonen – konstruksjonens stabilitet avhenger i stor grad av at steinblokkene legges med god nok innbyrdes kontakt. Erfaring er oftest nødvendig.
2. Ev. teoretisk beregning av stabil steinstørrelse – forutsatt at metoden som benyttes er tilpasset sikringsmetode, stein som brukes og type vassdrag.
3. For komplekse forhold og stort skadepotensiale: modellforsøk.
4. Vurdere tillegg i steinstørrelsen/tykkelsen pga. ekstra belastning fra, strømningskonsentrasjoner m.m. Vurdere reduksjon i steinstørrelse på grunn av låsing av stein i konstruksjon. Utførelsen er viktigst for en stabil konstruksjon.
5. Filterlag dimensjoneres etter størrelsen på hulrom mellom steinene og massene i underlaget.
6. Praktisk vurdering av steinstørrelsen mtp. utførelse og nytte/kost. Erfaren entreprenør anbefales.

Belastningsnivå 4:

• v > 6 m/s.
• v > 5 m/s. Stor belastning fra is/drivgods.

1. Plastringslag av ensgradert kantet m³-stor stein, som legges kant i kant med god låsing. Lengdeaksen vender innover i bakken. Forutsettes omhyggelig oppbygging. Erfaring er oftest nødvendig. Sider og bunn. Vurdere bruk av betong i fugene ved de største belastningene (NB! Omstridt løsning).
2. Tørrmur i sider, forutsatt omhyggelig oppbygging. Plastring i bunn. Erfaring er oftest nødvendig.
3. Sikring med armert betongkonstruksjon (sider og bunn).
4. Sikring med stålspunt (sider).

1. Det finnes ikke gode metoder for å beregne påkjenning og steinstørrelse for konstruksjonen. Erfaring er nødvendig, både når det gjelder prosjektering og utførelse.
2. Ev. filterlag dimensjoneres etter størrelsen på hulrom mellom steinene og massene i underlaget.
3. Steinstørrelsen vurderes praktisk mtp. utførelse og nytte/kost. Erfaren entreprenør anbefales.