Modul F1.005: Klassifisering av erosjon i felt
Sist revidert: 20.05.2021. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.
Modulen viser hvordan du klassifiserer erosjon i friksjonsmasser og registreringsskjema du kan bruke for dette. Videre finner du bildeeksempler på de ulike gradene av erosjon i friksjonsmasser.
Innhold: Beskrivelse av erosjon i friksjonsjordarter | Kategori 3 | Kategori 2 | Kategori 1 | Kategori 0 | Registreringsskjema | Bildeeksempler | Videre lesning
Denne modulen er en støttemodul til fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon.
Beskrivelse av erosjon i vassdrag er alltid en subjektiv betraktning. Det er ikke alltid bilder greier å vise forholdene så godt, at de alene gir nok informasjon som blir forstått likt av alle. Modulen inneholder skjema for registrering og bildeeksempler.
For klassifisering av erosjon i kohesive masser vises til NVEs eksterne rapport 9/2020 Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred – Metodebeskrivelse.
Beskrivelse av erosjon i friksjonsjordarter under befaring i vassdrag
For å enklere kunne beskrive erosjon på samme måte, må vi ha en felles forståelse av forholdene. Tempo i erosjonsutviklingen er en viktig faktor, men kan være vanskelig å vite noe om uten å kjenne historikken på stedet. Vi foreslår her å angi omfanget av erosjon i fire kategorier, fra 0 til 3:
Kategori 3 = Kraftig erosjon
Kategori 2 = Noe erosjon
Kategori 1 = Litt erosjon
Kategori 0 = Ingen erosjon
NB! Erosjonen beskrives på strekningen eller det eksakte stedet en befinner seg. Veiledende kriterier og kjennetegn er som følger:
Kategori 3 – Kraftig erosjon
I denne erosjonskategorien må en av følgende forhold opptre:
- Erosjonen har utløst skred (dypgående rotasjoner > 1–2 m).
- Store overflateglidninger (bredde og lengde > 10 m).
- Elvekanten har flyttet seg mye, store massetap.
I tillegg kan følgende forhold i samvirke klassifisere til kategori 3:
- Utrasing av masser, gresstorv ligger ned i skråningen, stein som ligger ustabilt, mosegrodde steiner med mosen på undersiden (steinen har tydelig beveget seg/rullet).
- Større bunnsenkninger i størrelsesorden 1 meter.
- Erosjon har blottlagt store områder med lett eroderbare masse.
Ofte opptredende stedlige forhold: Lite eller ingen naturlig erosjonssikring (bergterskler eller stein i løpet).
Se figur 1, 2, 3 og 4.
Kategori 2 – Noe erosjon
I vassdrag med noe erosjon må følgende forhold observeres:
- Erosjon har utløst overflateglidninger eller utrasinger med bredde og lengde < 10 m.
- Erosjon har blottlagt lett eroderbare masser i mindre områder.
I tillegg kan følgende forhold i samvirke klassifisere til kategori 2:
- Mosegrodde steiner med mosen på undersiden (steinen har tydelig beveget seg/rullet).
- Mindre bunnsenkninger i størrelse opp mot 1 meter.
Ofte stedlige forhold: Lite eller ingen naturlig erosjonsbeskyttelse.
Se figur 5, 6 og 7.
Kategori 1 – Litt erosjon
I elver og bekker med litt erosjon observeres en eller flere av følgende forhold:
- Erosjon er begrenset.
- Tagging (antydning til erosjon mellom mer faste punkter/grove masser i elvesiden).
- Det er ikke utløst skred, overflateglidninger eller større tap av stedlige masser.
- Lett eroderbare masser som har ført til partikkelerosjon.
- Eventuelle leirmasser under dekksjiktet er ikke avdekket.
- Mosegrodde steiner i sideskråninger har stort sett ligget i ro.
Ofte stedlige forhold: Lite eller ingen naturlig erosjonsbeskyttelse.
Se figur 8 og 9.
Kategori 0 – Ingen erosjon
Når det er ingen erosjon i elver og bekker kan følgende observeres:
- Naturlig erosjonsbeskyttelse i bunn og sider.
- Lav naturlig gradient (fall).
- Terskler som gjør gradientforholdene små.
- Mosegrodde steiner i sideskråningen som har ligget i ro.
- Vannet er klart (ved normal vannføring).
Se figur 10 og 11.
Registreringsskjema og dokumenter til feltarbeid
Dersom du skal ut på befaring og beskrive erosjon i vassdrag, så kan utskrift av følgende dokumenter hjelpe deg
- Registreringsskjema fra NVE
- Utskrift av denne modulen (Modul F1.005: Klassifisering av erosjon i felt)
- Kapittel 5.1 Kartlegging av erosjonsforhold
- Vedlegg A: Bildeeksempler og tabell for vurdering av erosjonsforhold
De to sistnevnte er utdrag fra NVEs eksterne rapport 9/2020 Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred – Metodebeskrivelse.
Bilder – eksempler
Ulike kategorier av erosjon i friksjonsmasser:
Figur 1: Kraftig erosjon – Kategori 3. Pågående erosjon har utløst overflateglidninger/større utrasing av masser. Blottlagte lett eroderbare masser. Verdalselva i Verdal kommune. (Foto: NVE)
Figur 2: Kraftig erosjon – Kategori 3. Erosjon har utløst større utrasing av masser og elvekanten har flyttet markant på seg (vegen langs elva er borte). Blottlagte lett eroderbare masser. Flom ved Aunegrenda i 2011 i Holtålen kommune. (Foto: NVE)
Figur 3: Kraftig erosjon – Kategori 3. Erosjon har utløst overflateglidninger i lett eroderbare masser. Dalheim. (Foto: NVE)
Figur 4: Kraftig erosjon – Kategori 3. Erosjon har utløst overflateglidninger i lett eroderbare masser. Alta ved Åkergjerdet. (Foto: NVE)
Figur 5: Noe erosjon – Kategori 2. Blottlagt lett eroderbare masser. Erosjonsprosessen er tydelig. Verdalselva i Verdal kommune. (Foto: NVE)
Figur 6: Noe erosjon – Kategori 2. Erosjon i blottlagt lett eroderbare masser, men ikke overflateglidninger. Erosjonsprosessen er tydelig. Mølnåa i Selbu. (Foto: NVE)
Figur 7: Noe erosjon – Kategori 2. Skade på erosjonssikring. Eroderbare masser, vekstjord delvis på plass. Grense Jacobselv. (Foto: NVE)
Figur 8: Litt erosjon – Kategori 1. Noe partikkelerosjon, tagging, men ingen overflateglidninger eller grunnbrudd. Ingen naturlig erosjonssikring i vassdraget. Amundalselva i Åfjord kommune (Foto: NVE).
Figur 9: Litt erosjon – Kategori 1. Partikkelerosjon. Sig i kantvegetasjonen (lengre bak i bildet) indikerer pågående erosjon. Tømmerelva, Sørreisa kommune (Foto: NVE)
Figur 10: Ingen erosjon – Kategori 0. Naturlig erosjonssikring. Tysla (Foto: NVE)
Figur 11: Ingen erosjon – Kategori 0. Erosjonssikret. Etablert kantvegetasjon stabiliserer elveskråningen. Grense Jacobselv. (Foto: NVE)
Videre lesning og referanser
NVE (2020) Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred – Metodebeskrivelse. Ekstern rapport nr. 9/2020. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.